EUs kommende personvernforordning

EU-parlamentet vedtok 12. mars 2014 en innstilling om ny personvernforordning for alle landene i EU og EØS. Les mer på EUs nettsider

Komiteene har laget en felles uttalelse hvor de uttrykker bekymring over innstrammingene i forslaget til den nye personvernforordningen som et flertall av Europaparlamentet sluttet seg til våren 2014. De oppfordrer norske myndigheter til å gi ytterligere innspill før prosessen blir sluttført.

”I en forskningsetisk vurdering av forskningsprosjekter bør det være en balansert avveining mellom personvern for de berørte og forskningens forventede verdi og nytte for samfunnet”, skriver komiteene i uttalelsen.

Videre mener de at forslaget innebærer svekkede muligheter for å bruke forskningsdata med personopplysninger uten samtykke fra de berørte personene. Såkalte brede samtykker vil kunne bli umulig.

Portrett, Bjørn Hvinden

Bjørn Hvinden er leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).

- Hvis det ikke er mulig å kunne avveie innhenting av informert samtykke mot samfunnshensyn, vil en del typer av viktig forskning ikke la seg gjennomføre, sier Bjørn Hvinden, leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).

-  Noen ganger er det praktisk umulig å innhente samtykke fra de personene som forskningen omhandler. Dette er først og fremst en utfordring i de tilfellene hvor forskeren skal bruke store foreliggende datasett. Det kan f.eks. dreie seg om fullstendige registre over alle som har mottatt en behandling eller deltatt i et tiltak. Her vil det gi uforholdsmessig store kostnader å innhente samtykke fra de berørte. Dessuten er det en stor risiko for at kombinasjonen av avslag på samtykke og manglende svar vil gi systematiske skjevheter som vil undergrave verdien av forskningen, forklarer han.

- Forslaget fra det nå avgåtte Europaparlamentet innebærer trolig at det vil bli umulig å avveie informert samtykke mot samfunnshensyn, avslutter Hvinden.

De nasjonale forskningsetiske komiteene oppsummerer sine vurderinger slik:

”Forskning som risikerer å bli vanskeligstilt eller endog umuliggjort hvis teksten i sin nåværende form utgjør sluttresultatet, er av betydning for å sikre og å bedre den europeiske befolkningens helse og velferd. Til syvende og sist er dette også forskning som spiller en rolle for europeisk politisk legitimitet, fordi våre demokratiske beslutningsformer baserer seg på tilgang til forskning som kan fortelle innbyggere og beslutningstakere om utfordringer, sammenhenger og muligheter på en måte ingen annen kilde er i stand til å gjøre”.

[…]

”De nasjonale forskningsetiske komiteene [vil] minne norske myndigheter om samfunnsverdien av forskning som finner sted uten innhenting av samtykke fra de berørte, og om hvordan man i Norge har utviklet effektive rutiner for forskningsetisk vurdering av prosjekter og teknisk avanserte systemer for sikring av behandling av personopplysninger på en måte som har minimalisert de personmessige ulempene ved bruk av registerdata i forskning”.

Les hele uttalelsen her - En fremtidig EU-forordning om behandling av personopplysninger: mulige følger for forskning og forskningsetikk i Norge

Les også