Dyregrov presenterte foreløpige resultater fra prosjektet Etterlatte foreldre, partnere, barn, søsken og venner etter 22. juli for en fullsatt sal på Litteraturhuset 20. januar. Seminaret var i regi av De nasjonale forskningsetiske komiteene.

I studien er et utvalg etterlatte foreldre, partnere, barn, søsken og venner av avdøde fra Utøya blitt dybdeintervjuet, i tillegg til de svarer på en spørreundersøkelse, som sendes ut på tre ulike tidspunkt. Intervjuene og de to første rundene av spørreundersøkelsene er nå gjennomført, mens siste runde med spørreundersøkelser etter planen skal gjennomføres høsten 2014.

Blant hovedfunnene så langt er:

  • Etterlatte sliter to år etter drapene på Utøya. Foreldrene har det tungt, og sliter med savn og kompliserte sorgreaksjoner. Etterlatte foreldre bekymrer seg.
  • Søsken sliter, mange lukker seg til.
  • Nære venner sliter, og føler seg «nederst i sorghierarkiet».

Positive trekk er at de etterlatte i studien melder om god tilrettelegging på arbeidsplasser, mye støtte fra familie og venner, og støtte fra andre Utøya-etterlatte.

Dyregrov kommer også med noen oppfordringer til fagfolk og nettverk rundt de etterlatte:

  • Forstå tidsperspektivet, og den forsinkede sorgprosessen
  • Ikke aksepter holdninger om at etterlatte “har fått nok” og “må være fornøyde”
  • “Push” unge som trenger hjelp, på en respektfull måte, i kontakt med hjelpeapparatet

Last ned Dyregrovs presentasjon her

Kunnskap om tap

Komplisert sorg:

Også kalt forlenget sorgreaksjon, sorglidelse, patologisk sorg
  • Langvarig (>6 måneder):
  • lengselen etter den døde forhindrer et normal liv vanskeligheter med å akseptere tapet
  • vanskeligheter med å gå videre
  • bitterhet
  • livet føles tomt og meningsløst uten den avdøde
  • nedsatt funksjonsevne i jobb, familie og daglige gjøremål.
Kilder:
Trond Heir
Prigerson et al.

- Vi trenger mer forskning på hvordan mennesker håndterer tap, sier Trond Heir, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Han viste til en nyere amerikansk studie som viser at 7,5 % av alle tap fører til det man på fagspråket kaller komplisert sorg (se faktaboks). Et raskt overslag viser at dette innebærer minst 9000 nye tilfeller av komplisert sorg i Norge – hvert år.

Spørsmålet blir da hvordan behandlingsapparatet skal kunne fange opp høyrisikogrupper blant etterlatte. Det blir også viktig å fortelle hvordan arbeidsplasser, skoler, nettverk og likemenn best kan følge opp.

Privat sorg på vent

- Det er like vanskelig miste et barn uansett, sier Beate Vatndal, styremedlem i Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelse, mistet datteren på Utøya. - Vi opplevde et enormt medietrykk, særlig med én gang. Da rosetogene gikk, hadde mange av oss ennå ikke fått identifisert barna våre. Først etter nesten to år kom min private sorg, forteller hun.

Presseklipp