Innlegg publisert på aftenposten.no, 25.6.2014

Forskningsetikk er et tema som ofte først får offentlig oppmerksomhet når vi står overfor store  fuskeskandaler – når forskere har forfalsket forskningsdata eller -resultater, plagiert andre eller begått andre grove brudd på god forskningspraksis. Men forskningsetikk handler om veldig mye mer enn fusk og fanteri. Det handler også om respekt for forskningsdeltakere og  om forskningens bredere samfunnsansvar, både lokalt og globalt.

Forskning er av stor betydning – for enkeltmennesker, for samfunnet og for global utvikling, og også en betydelig maktfaktor. Derfor er det viktig at forskning foregår på måter som er etisk forsvarlige.

Forskningen får nå for første gang i Norge en allmenn Vær Varsom-plakat. Denne uken lanserte De nasjonale forskningsetiske komiteene et sett med generelle forskningsetiske retningslinjer, en plakat med 14 punkter. Retningslinjene skal være et verktøy for forskere og samtidig være en bred inngangsport til å forstå forskningsetiske prinsipper, hensyn og krav også for de som ikke selv er forskere.

Fra før av finnes etablerte nasjonale retningslinjer for ulike fagfelt, men ingen som er allmenne og generelle nok til å kunne omfatte alle forskningsfelt og fagområder.

Prinsipper

Prinsipper som respekt, gode konsekvenser, rettferdighet og integritet bør ligge til grunn for all forskning. Dette innebærer at personer som bidrar til forskning, som informanter eller på annen måte, skal behandles med respekt. Som forsker skal man etterstrebe at ens aktivitet har gode konsekvenser.

Et hvert forskningsprosjekt skal være rettferdig utformet og utført, blant annet ved at ulemper og nytte av forskningen er rettferdig fordelt. Ikke minst plikter forskeren å følge anerkjente normer og å opptre ansvarlig, åpent og ærlig overfor kolleger og offentlighet.

Redelighet, respekt og ansvar

Etikken er ikke bare enkeltforskerens ansvar, men også forskningsinstitusjonens.

Punktene i retningslinjene kan grovt deles i to: Interne og eksterne normer. De interne normene retter seg spesielt mot relasjoner forskere imellom. Integritet handler blant annet om at forskeren har et ansvar for egen forsknings troverdighet, for å følge god henvisningsskikk og for å vise andre forskere respekt.

De eksterne normene dreier seg om forskningens forhold til omverdenen, dels til forskningsdeltakere og dels til samfunnet for øvrig. Respekt for forskningsdeltakere betyr i praksis at frivillig informert samtykke erhovedregelen ved forskning på mennesker eller på opplysninger og materiale som kan knyttes til enkeltindivider. Samtykket skal være informert, uttrykkelig, frivillig og dokumenterbart. De som gjøres til gjenstand for forskning, har i utgangspunktet krav på at personlig informasjon blir behandlet konfidensielt. Forskeren må hindre bruk og formidling av informasjon som kan skade enkeltpersonene det forskes på.

Rettferdighet i forskning vil i praksis blant annet innebære at forskere har et ansvar for at forskningen vil kunne komme forskningsdeltakere og relevante grupper til gode, og for å unngå at den gjør skade. Forskningen har også et samfunnsansvar. I retningslinjene fremheves ansvaret for at relevant kunnskap formidles til regioner som ellers blir utelukket på grunn av økonomisk ulikhet. Det påpekes også at forskning bør bidra til å motvirke global urettferdighet og bevare biologisk mangfold.

Hva er konsekvensene?

Men hva er konsekvensene av at retningslinjene brytes? Medier og journalister kan bli dømt for brudd på god presseskikk av Pressens faglige utvalg. Hva så med forskere?

De generelle forskningsetiske retningslinjene er først og fremst ment å være rådgivende og et arbeidsverktøy for forskere. Ikke minst er retningslinjene ment å stimulere til etisk refleksjon både hos forskere og i befolkningen for øvrig.

Samtidig kan brudd på flere av punktene retningslinjene omtaler også være brudd på lover og regler. Personopplysningsloven skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger. Helseforskningsloven krever forhåndsgodkjenning av all medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger. Forskningsfusk, slik som fabrikkering, forfalskning og plagiering og liknende alvorlige brudd på god vitenskapelig praksis vil være brudd på forskningsetikkloven.

Retningslinjene er nå sendt ut til alle landets forskningsinstitusjoner og andre instanser som finansierer, regulerer eller på andre måter arbeider med forskning. Vi oppfordrer disse til å prøve ut retningslinjene og gi tilbakemeldinger.