Fredag 25. april inviterte de nasjonale forskningsetiske komiteene til frokostseminar om forskning på høyreekstremisme.

Tore Bjørgo fra Politihøgskolen og stipendiat Cato Hemmingby bruker politiets avhør av Anders Behring Breivik i et forskningsprosjekt der de undersøker terroristers beslutningsprosesser og valg av mål for angrep. De har kontaktet gjerningsmannen, og ønsker å gjennomføre et forskingsintervju med ham i tilknytning til prosjektet, noe Breivik i prinsippet har samtykket til, men det er fortsatt spørsmål som må avklares før et intervju kan gjennomføres.

Bjørgo presiserer at intervjuet med Breivik er strengt avgrenset til det som er relevant for deres problemstilling.

Tore Bjørgo

Tore Bjørgo planlegger forskningsintervju med Anders Behring Breivik. Foto: Johanne Severinsen

- Vi er ikke interessert i terroristen selv eller hans ideologi, men ønsker å supplere informasjonen i avhørene med politiet etter at han ble pågrepet.

Ikke representativ for høyreekstreme

Breivik har også selv kontaktet flere forskere med tilbud om ”eksklusive intervjuer”, blant annet forskere ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

Jacob Ravndal, phd-stipendiat ved FFI, forteller at de valgte å takke nei til dette, blant annet fordi de ikke hadde noen konkrete prosjekter hvor et slikt intervju kunne være relevant.

- Jeg er usikker på hva slags ny informasjon et intervju med Breivik vil gi. Dessuten ser jeg ikke Breivik som veldig representativ. Vi forsker på militante ekstremister i Europa, og jeg ser Breivik som et avvik fra dette. En personlig grunn er at jeg ikke ønsker å gi ham min oppmerksomhet og tid, sier Ravndal.

Forskningsetisk utfordrende

May-Len Skilbrei

- Et slikt intervju reiser etiske problemstillinger knyttet til Breiviks samtykkekompetanse og rettigheter, men også til faren for å bli et talerør, forklarer May-LenSkilbrei.

May-Len Skilbrei er professor ved Universitetet i Oslo og medlem i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Hun har forsket mye på prostitusjon og menneskehandel, og forteller at hun blir slått av hvor mange paralleller det er til forskningen på høyreekstreme.

Skilbrei mener Bjørgo og Ravndal illustrerer et viktig forskningsetisk dilemma i sine vurderinger av et intervju med Breivik, fra to ulike posisjoner og utgangspunkt. - Hvis man ikke har et konkret spørsmål å stille ham, er det da legitimt? spør hun.

Et slikt intervju reiser etiske problemstillinger knyttet til Breiviks samtykkekompetanse og rettigheter, men også til faren for å bli et talerør, forklarer Skilbrei. - Dette noe de som vil velge å intervjue Breivik må diskutere svært nøye.

- Forskerens ambisjon er jo gjerne å forstå hvordan verden ser ut fra studieobjektets perspektiv. Dette henger sammen med at mye forskning handler om samfunnets marginaliserte; man vil gi dem en stemme. Når man bruker de samme prinsippene i forskning på andre grupper, slik som for eksempel overgripere, er det en fare for at man bidrar til normalisering, fremhever Skilbrei.

Bjørgo peker også på at etiske krav og begrensninger er langt strengere for forskere enn for eksempel gravejournalister og faglitterære forfattere. Alle støter på ulike former for etiske dilemmaer, men rammene er friere for journalister og forfattere enn for forskere, mener Bjørgo.

Skilbrei følger opp dette. – Som forskere er vi underlagt helt andre regler før vi kan si noe enn mange andre aktører. Våre konklusjoner skal konkurrere med konklusjonene til andre som ikke er underlagt samme regler som oss, sier hun.

Ideologi skaper ikke vold

Forskningen på høyreekstremisme er preget av en uklarhet om hvem eller hva det skal forskes på, hevder Jacob Ravndal. Han mener det finnes to hovedleire: De som forsker på holdninger, og de som forsker på handlinger. Forskningen på holdninger dominerer. Men Ravndal mener ideologi ikke egentlig forklarer hvorfor noen høyreekstreme blir voldelige og andre ikke.

Lars Erik Berntzen og Jacob Ravndal

Det er enkeltpersoner, og ikke grupper, som ser ut til å utgjøre den største voldspotensialet, mener både Berntzen og Ravndal.

- En del av de gruppene som blir militante, har ofte hatt samme ideologiske utgangspunkt som de ikke-voldelige gruppene. Etter å ha blitt utestengt, har de blitt radikalisertgjennom sosial dynamikk i gruppen, ikke av ideologien i seg selv.

Ravndal forteller også at den organiserte formen for høyreekstrem terror er nedadgående i Europa.- Men såkalte soloangrep kan se ut til å være på vei oppover, sier han.

Kontrajihadisme

Lars Erik Berntzen er phd-stipendiat ved European University Institute i Firenze. Han forsker på såkalte kontrajihadistiske grupper, som Breivik var inspirert av. Kontrajihadismen vokste frem på nett i etterkant av 9/11, og tegner et skremmebilde av det de kaller Eurabia, som de mener fremmes av en ytre fiende: islam og praktiserende muslimer, og en indre: Europeisk politisk elite, media og akademia.

Berntzen har også sett nærmere på Breiviks tilhengere på nett, som utgjøres av rundt et dusin aktive nettsider. Berntzen deler tilhengerne i to grupper, på den ene siden ”svermere”, de som hyller Breivik som massemorder. Den andre gruppen kaller han ”de ideologisk drevne”. Disse jobber aktivt med å oversette manifestet og å lage kortversjoner. Blant disse fremstilles volden som «uønsket, men nødvendig».

Voldspotensiale hos enkeltpersoner

I likhet med Ravndal mener også Berntzen at det er enkeltpersoner, og ikke grupper, som ser ut til å utgjøre den største voldspotensialet.

- Det er ingen aktivistgrupper eller større ”nettsamfunn” som tar til orde for voldsbruk på nåværende tidspunkt, forteller Berntzen. Derimot finnes det enkeltpersoner blant grupper som Stopp islamisering og Defence League-grupperingene som har utvist sympati og åpent agiterer for vold. Men slike innlegg blir fort slettet fra nettsider, forklarer han.

Les mer: Forskere vil intervjue Behring Breivik

Pressedekning