Under et frokostseminar om forskning på høyreekstremisme fredag 25. april fortalte Tore Bjørgo fra Politihøgskolen om prosjektet hvor han og PhD-stipendiat Cato Hemmingby bruker politiets avhør av Anders Behring Breivik for å undersøke terroristers beslutningsprosesser og valg av mål for angrep.

Forskningsintervju

Bjørgo fortalte at de to har kontaktet gjerningsmannen, og ønsker å gjennomføre et forskingsintervju med ham i tilknytning til prosjektet. I tillegg har Breivik sendt brev med tilbud om “eksklusive” forskingsintervjuer til minst fire forskere. Gjerningsmannen sendte også Åsne Seierstad et brev med et lignende tilbud da hun arbeidet med boken En av oss. Så langt det ingen som har takket ja til disse tilbudene.

- Vårt intervju med Breivik er strengt avgrenset til det som er relevant for vår problemstilling, sier Bjørgo. Vi er ikke interessert i terroristen selv eller hans ideologi, men ønsker å supplere informasjonen i avhørene med politiet etter at han ble pågrepet.

Ikke talerør for terroristen

Lars Gule

Lars Gule. Foto: Johanne Severinsen

Lars Gule er en av forskerne som har mottatt brev fra Breivik. Gule er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forsker blant annet på radikalisering. Han har hatt skriftlig korrespondanse med gjerningsmannen om mulighetene for forskningsintervjuer innenfor rammen av et større forskernettverk.

- Vi vil vurdere mulighetene for å etablere et slikt prosjekt, men må veie sannsynligheten for at intervjuer med terroristen kan gi oss verdifull informasjon opp mot hensynet til de berørte og allmenheten, sier han.

- Det er svært viktig at forskerne ikke blir sett på som talerør for Breivik. I tillegg har han endret sin fortelling og sin ideologi en del, så man kan ikke nødvendigvis regne ham for en troverdig kilde om egen utvikling heller.

Forskningsetisk utfordrende

Nils Olav Refsdal

Nils Olav Refsdal. Foto: Lise Ekern

Nils Olav Refsdal, koordinator for 22. juli-forskningen i De nasjonale forskningsetiske komiteene, mener forskere bør trå varsomt når de involverer Anders Behring Breivik i forskningen sin.

- Det er tydelig at gjerningsmannen ønsker oppmerksomhet og å bli tatt på alvor som politisk ideolog. Forskere bør være varsomme med å gi ham slik oppmerksomhet, og det bør stilles høye krav til samfunnsnytten av denne forskningen. Samtidig er det viktig å opptre nøyaktig og etterrettelig både etisk og juridisk, og behandle gjerningsmannen som en hver annen informant når det gjelder krav til samtykke og personvern.

- Dette viser at også her er det behov for koordinering. Dersom det er andre forskere som har mottatt henvendelser fra Breivik, vil jeg oppfordre dem til å ta kontakt med meg, avslutter Refsdal.

Frokostseminaret ble arrangert av De nasjonale forskningsetiske komiteene. Sammendrag fra hele seminaret, der også Jacob Ravndal fra Forsvarets forskningsinstitutt og Lars Erik Berntzen fra European University Institute i Firenze presenterte sin forskning på høyreekstreme grupper, vil bli publisert på www.etikkom.no i løpet av uke 18.

Pressedekning