Bilde med lenke til video av Bjørn Guldvogs innledning på konferanse om 22. juli-forskning.- 22. juli var et historisk vendepunkt for hele nasjonen, sier helsedirektør Bjørn Guldvog. – Det å utvinne kunnskapen om konsekvensene av en så spesiell, unik og tragisk hendelse, stiller også store utfordringer til forskningsmiljøene overfor de kompliserte sammenhengene vi ser.

- Hva er den oppsummerte kunnskapen? Har vi i det hele tatt blitt klokere? Står vi bedre rustet som samfunn til å håndtere denne typen situasjoner? For desverre tror vi at vi vil bli rammet av tragedier igjen. Da må vi også vite hvordan vi skal håndtere det, og vi må bygge det på kunnskap. Derfor er forskningsmiljøene særdeles viktige for oss, avsluttet Guldvog.

Konsekvenser for de berørte

De etterlatte etter Utøya: Kari Dyregrov, Senter for Krisepsykologi

Bilde av Kari Dyregrov fra konferanse om 22. juli-forskningVi finner sterke og langvarige sorgreaksjoner for de etterlatte etter Utøya, forteller Kari Dyregrov, ved Senter for krisepsykologi. Hun leder prosjektet Etterlatte foreldre, søsken og venner etter 22. juli.

- Sorgreaksjonene synes å ha et annet og saktere tilhelingsforløp enn traumereaksjonene, forteller hun. - Har hjelperne mer kompetase på å behandle traumer enn på komplisert sorg? spør Dyregrov. Hun mener det er viktig å huske på at sorg tar tid. Etterlatte etter Utøya opplever sorgen fortsatt som tyngende, til tross for god hjelp. Derfor må vi ha fokus på sorgreaksjoner i et langt perspektiv, fremhever hun.

De ansatte i Regjeringskvartalet: Trond Heir, NKVTS

Bilde av Trond Heir på konferanse om 22. juli-forskning- Arbeidsmiljø er viktig for psyksisk helse etter en katastrofe, sier Trond Heir. Han leder prosjektet Terrorangrepet i Oslo 22. juli 2011: En studie av alle ansatte i Regjeringskvartalet og departementene

- Dette tar tid, sier Heir. Vi må anerkjenne at mange av de berørte etter 22. juli fortsatt har psykiske reaksjoner som følge av hendelsen. Det er fortsatt noen som ikke opplever å være trygge på jobb. Dette er en del av reaksjonsmønsteret ved det vi kaller posttraumatisk stress. Helseplager etter en katastrofe er sterkt relatert til hvor farlig en hendelse blir oppfattet, og hvor sentral den blir i et menneskes liv og identitet, oppsummerer Heir.

Innsatspersonellet ved Øivind Ekeberg, Oslo universitetssykehus

Bilde av Øyvind Ekeberg på konferanse om 22. juli-forskning- 6 av 10 av de uorganiserte frivillige fra 22. juli har opplevd uønskede stressereaksjoner, forteller Ø. Ekeberg ved Oslo Universitetssykehus. Ekeberg leder prosjektet Somatiske og psykiske helseproblemer blant pasienter som ble behandlet ved Legevakten i Oslo

Blant foreløpige funn i undersøkelsen er at flertallet av innsatspersonnellet etter 22. juli opplevde arbeidet som vellykket og meningsfullt. Mens profesjonelt redningspersonell i liten grad rapporterer om plager etter arbeidet 22. juli, rapporterer de frivillige langt mer PTSD, og var betydelig mer sykmeldt enn profesjonelle redningsarbeidere. I prosjektet finner de også tegn på positiv læring: innsatspersonell fra 22. juli forstår andres reaksjoner bedre og er mer forberedt på å mestre liknende situasjoner.

De overlevende fra Utøya ved Gertrud Hafstad, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Bilde av Gjertrud Hafstad på konferanse om 22. juli-forskningOverlevende fra Utøya hadde 6 ganger høyere nivå av symptober på PTSD enn andre 5 måneder etter 22.juli, forteller Gjertrud Hafstad ved NKVTS. Hun er med i en forskergruppe som studerer opplevelser og reaksjoner hos de som overlevde på Utøya.

- Det er viktig å merke seg at selv om de fleste blir bedre av PTSD over tid, er det noen som også blir verre, fremhever Hafstad. - Disse må vi klare å identifisere, og finne ut hva som bidrar til en slik utvikling. Hun forteller også at selv om de berørte stort sett hadde positive erfaringer med media etter 22. juli, var det å ha negative opplevelser av dette møte forbundet med mer posttraumatiske stressplager. De finner også et høyt nivå av psykiske plager både hos overlevende og deres foreldre over tid, noe som viser at mange fortsatt har et betydelig hjelpebehov tre år etter terrorangrepet, forteller hun.

Last ned Hafstads presentasjon her

Konsekvenser for samfunnet

Verdier og ytringsfrihet ved Odin Lysaker, Universitetet i Agder

Odin Lysaker på konferanse om 22. juli-forskningHva er "ytringsansvar"? Odin Lysaker er med i prosjektet Negotiating Values: Collective Identities and Resilience after 22/7 (NECORE), som blant annet tar for seg ytringsfrihetsdebatten etter 22. juli.

Beredskapsarbeidet i forvaltningen ved Per Lægreid, Universitetet i Bergen

Bilde av Per Lægreid på konferanse om 22. juli-forskning- Vi ser et behov for å tydeliggjøre ansvar, instruksrett og virkemidler. Mål- og resultatstyring sviktet 22 juli, sier Per Lægreid. Han er med i en forskergruppe som tar for seg samfunnssikkerhet og beredskap etter 22. juli

Tillit og engasjement i samfunnet ved Kari Steen-Johnsen, Institutt for samfunnsforskning

Bilde av Karin Steen-Johnsen på konferanse om 22. juli-forskningFølelsen av økt samhold og fellesskap i samfunnet økte etter 22. juli, men har siden sunket i perioden fra 2011 til 2014, forteller Kari Steen-Johnsen. Hun er forsker ved Institutt for samfunnsforskning, og er med i et prosjektet Disruption, Social Capital and Resilience: A Longitudinal and Comparative Approach.

Forskerne finner at den sterke samholdfølelsen i samfunnet man så etter 22. juli 2011 har sunket, mens følelsen av motsetninger mellom etniske grupper har økt.

- Bekymring avler bekymring, sier Steen-Johsen. - De som fulgte nyhetene om terrorangrepene 22. juli tettest, var også de som rapporterte å være mest bekymret.

Forskerne finner også at unge er de som er mest varig berørt av 22. juli - men er det økte politiske engasjementet begrenset til én generasjon unge? spør Steen-Johnsen.

Se nyhetsoppslag på ABC nyheter: Økt tillit til myndighetene etter sommerens terror-alarm

Historie, minne og læring på Utøya, ved Mari West, AUF og Tor Einar Fagerland, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Bilde av Mari West og Tor Einar Fagerland på konferanse om 22. juli-forskning.Hvordan legge til rette for nytt liv - uten å slette sporene etter 22. juli på Utøya? Dette er et av spørsmålene Mari West fra AUF (tidligere sentralstyremedlem) og Tor Einar Fagerland ved NTNU har måttet vurdere i arbeidet med minnested på Utøya.

Samtale: hvordan skal samfunnet bruke kunnskapen?  

Trond Blattmann, Marianne Aasen og Eivind Hovden på konferanse om 22. juli-forskningMarianne Aasen (Ap) trakk frem tre utfordringer for 22. juli-forskning:

  1. Tette forskningshull
  2. Vi må bruke forskningen.
  3. Mer tverrfaglighet i forskningen

- Forsvaret har erfarne psykologer som kunne vært operative fra første stund 22. juli. Hvorfor tenkte vi ikke på dem? spør Aasen, og viser til Lægreids forskning, som viser liten grad av sektorsamarbeid under og etter 22. juli.

- Vi i støttegruppen er opptatt av at forskningen etter 22. juli må være anvendbar, sier Trond Blattmann, leder av Nasjonal støttegruppe etter 22. juli. Forskerne må formidle til samfunnet at ting tar lang tid, fremhever han.

Se video av samtalen mellom Trond Henry Blattmann (Nasjonal støttegruppe etter 22/7), Marianne Aasen (Ap) og Eivind Hovden (Norges forskningsråd)