1. Hvilket tema presenterte du på konferansen?
  2. Hvorfor er dette viktig?
  3. Hvordan ble det mottatt?
  4. Hva mener du var det viktigste temaet eller temaene på konferansen?

Bokmerker:
Helene Ingierd, NENT
: Technology and commitment
Ragnvald Kalleberg, Granskingsutvalget: Plagiarism as a violation of law in Norway
Hallvard Fossheim, NESH: Working against plagiarism

Poster

Klikk på bildet for å laste ned større versjon av posteren.

Poster: Technology and commitment

Helene Ingierd, sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT)

1. Jeg presenterte ideen om en vitenskapsed. Last ned posteren som pdf

2. Spørsmål knyttet til en etisk vitenskapsed er stadig viktig i enhver diskusjon om hvordan vi best kan møte vitenskapelig uredelighet og andre brudd på forskningsetiske normer.

En vitenskapsed kan i større grad enn andre strategier, inkludert andre forebyggende tiltak, bevisstgjøre om forskningsetiske normer og fostre en personlig forpliktelse hos den enkelte. Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT) har utviklet et forslag til en vitenskapsed som forplikter den enkelte forsker både med tanke på vitenskapelig redelighet, men også med tanke på ansvar for forskningsdeltakere og videre konsekvenser av forskningen.

NENT foreslår at forskningsinstitusjonene vurderer hvorvidt det kan være rimelig å implementere en vitenskapsed, for eksempel i forbindelse ved avlagt doktorgrad.

3. Det var stor interesse knyttet til NENTs forslag til en vitenskapsed. I enkelte land (blant annet Italia) er det utarbeidet tilsvarende forslag. Flere rapporterte om at deres egne institusjoner i stor grad satser på plagiatkontrollprogrammer (i tillegg til undervisning) som en løsning for å møte fusk i forskning, men at slike programmer ofte viser seg å være lite tilfredsstillende på sikt. Mange var opptatt av selve implementeringen av en slik ed.

4. Generelt er jeg interessert i å høre om hvordan undervisning i forskningsetikk kan virke bevisstgjørende og forebyggende, og flere av innleggene tematiserte dette. Det var også noen interessante diskusjoner knyttet til forskerens samfunnsansvar.

NENTs forslag til en vitenskapsed presenteres i Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi.

Plagiarism as a violation of law in Norway

Ragnvald Kalleberg, professor i sosiologi ved UiO og nestleder i Granskingsutvalget.

1. Jeg stilte spørsmål om forskningsetikkloven, utilsiktet, også har bidratt til en uheldig juridifisering av vitenskapsmoralen. Har plagiat blitt omdefinert fra å være et alvorlig forskningsetisk normbrudd, til å bli et brudd på norsk lov? Forskningsetikkloven har forledet noen, ikke minst jurister som forsvarer klienter, til å svare ja på dette spørsmålet. Etter mitt skjønn er dette svaret feil.

2. Forholdet mellom forskningsetikk og juss er viktig og vanskelig. Juridisk sikring av akademisk frihet er et gode. Og vi vet alle at de demokratiske rettsstater, og jussens bidrag her, er fabelaktige sivilisatoriske fremskritt. Men juridisk regulering av de sentrale normer i vitenskapsmoralen, som sannhetsbestrebelse og originalitet, er urealistisk og uønskelig. Vitenskapsmoralens normer er internasjonale, juridiske normer nasjonale. Juridiske normer vedtas på bestemte tidspunkter og er eksplisitte. Forskningsetiske normer, som plagiatforbudet, oppsto som del av 1600-tallets vitenskapelige revolusjoner. Normene har i stor grad fungert uformelt og underforstått. Dette kan skape problemer, men gir også normene presisjon i komplekse, vitenskapelige kontekster. Å skulle regulere vitenskapsmoralen bare juridisk, ville være som å sende en elefant inn i en porselensbutikk.

3. Jeg merket meg særlig reaksjonen fra en nederlender. Han var kritisk overfor Granskingsutvalgets distinksjon mellom plagiat i objektiv og subjektiv forstand. Jeg er ikke enig med ham. Et slik skille er godt begrunnet i fagområder som psykologi, filosofi, sosiologi, historie og juss. En annen sak er om Granskingsutvalget alt i alt kan ha lagt listen for høyt når det gjelder å konstatere subjektiv skyld. En årsak til dette kan i tilfelle være at man for ensidig har hentet begreper og tenkemåter fra juss og rettsvesen i skyldvurderingen.

4. Vanskelig spørsmål å svare på. Det var et stort antall viktige temaer som ble tatt opp, mange interessante foredrag. Selv søkte jeg opp sesjoner og personer som hadde noe å si om vitenskapelig uredelighet, om forebygging, varsling, prosedyrer, rettssikkerhet og sanksjonering. Jeg fikk flere gode kontakter som kan bidra til å avklare spørsmål vi arbeider med i Granskingsutvalget.

Working against plagiarism

Hallvard Fossheim, sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH)

1. Jeg presenterte en analyse av plagiering, og forsøkte på bakgrunn av analysen å argumentere for at det kan være hensiktsmessig å supplere avskrekkings- og granskningstiltakene med andre tiltak.

2. Spørsmål om redelighet i forskning er av betydning for å sikre både rettferdighet blant forskere, kvalitet på forskningen og fornuft i offentlige beslutningsprosesser.

3. Responsen jeg fikk, var positiv.

4. Dette var første gang jeg deltok på denne konferansen. Men jeg fikk et klart inntrykk av at generalisering og globalisering av forskningsetiske tiltak nå er et hovedtema på agendaen til mange av dem som jobber med disse temaene. En tanke er nok at internasjonale utfordringer bør ha internasjonale løsninger.

Les også: Forskningsintegritet på tvers av grenser

Helene Ingierd presenterte poster om forslag til en vitenskapsed. Foto: Lise Ekern