Både skjeletter og potteskår er vanlige typer arkeologisk materiale. Men mens potteskår gjerne brukes til å fortelle oss noe om sammenhengen de var brukt i, om hvorfor man brukte keramikken, og om hva slags kontakter brukerne hadde med omverdenen, vil forskning på skjelettmateriale ofte si mer om oss som forskere og vår egen tid, forteller Ingegerd Holand, medlem av Skjelettutvalget og en av forfatterne i boka «More than just bones: Ethics and research on human remains».

- Man kan kanskje si at skjelettene rekrutteres inn i en moderne, og ofte også en politisk sammenheng, der de sier mer om våre meninger, oppfatninger og holdninger enn om menneskene i en fjern fortid.

Hodeskalle

Mer politisk sprengkraft i samtiden

- Vi innrullerer på mange måter de gamle individene i vår moderne verden, slik at de får større slagkraft og sprengkraft her, enn til den verden de selv levde i, sier Holand.

- Det finnes mengder av eldre forskning på skjelettmateriale, for eksempel det samiske skjelettmaterialet i Norge, og de fleste av oss har vel en følelse av at det kleber noe ved denne forskningen, fortsetter hun.

- Og noe av det som kleber ved, er holdningene til de som forsket, skrev og fortolket. Og holdningene sier jo som regel ikke så mye om skjelettene, men veldig mye om de som forsket og skrev.

Hva er motivasjonen?

Holand mener derfor at forskere også i dag kanskje bør stille seg noen spørsmål om sine egne motiver med forskningen:

Hva sier forskningsprosjektet om meg? Hvorfor forsker jeg på akkurat dette?

Det er ikke nødvendigvis noe negativt i dette, men erfaringen viser at skjelettforskning i ettertid har en tendens til å bli bedømt ikke ut fra resultater, men heller ut fra formål og holdninger.

- Alle de avanserte vitenskapelige analysene vi kan gjøre på skjelettmateriale i dag, leder til en mengde forskning på for eksempel forflytninger, sykdommer, slektskap og opprinnelse, sier Holand.

Dette er jo unektelig også problemstillinger man kan kjenne igjen fra vår tid, ikke minst nå, med økonomisk krise og folkevandringer i alle retninger. Og da kan man lese vår egen tid og dens problemer inn i mange av de prosjektene som foreslås.

Et relevant spørsmål er dermed: Har prosjektet sitt utspring i et ønske om å si noe om samfunnet slik det var den gangen, eller prøver vi å bruke det gamle skjelettmaterialet for å underbygge våre oppfatninger om dagens samfunn?

Sterk symbolverdi

- Vi ser jo dette ikke minst når det gjelder forskning som har med urfolksproblematikk og skjelettmateriale å gjøre, at skjelettene blir veldig potente symboler inn i en politisk debatt, sier Holand. Både USA og England har sett velpubliserte eksempler på dette i de senere år.

- Og det gir ofte makt til grupper som ikke føler at de har hatt det tidligere, for eksempel en makt til å bestemme hva som skal skje med materialet. Det kan til og med hende at de bestemmer at det skal unndras forskning, noe som gjerne gjør forskere oppgitte. Det skjer jo nettopp fordi skjelettmaterialet blir et så sterkt symbol i den politiske debatten som ulike grupper fører med hverandre, og den måten man prøver å omforme samfunnet på, avslutter hun.

Artikkelen er basert på et innlegg av Ingegerd Holand holdt i anledning lanseringen av artikkelsamlingen ”More than just bones: Ethics and research on humans remains”, utgitt av De nasjonale forskningsetiske komiteene.