Etiske hensyn er heller ikke irrelevante når det gjelder levninger som kan være flere hundre år gamle. Boka omtaler dilemmaer som angår forskning på menneskelige levninger, med bidragsytere fra Norge, Sverige, Danmark og England.

Boklansering: Boken lanseres på Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) 31. januar. Les mer her

Forskning på menneskelige levninger kan hjelpe oss til å forstå historien bedre. Nye metoder gir stadig nye muligheter for kunnskap, men samtidig må vi søke å bevare de ofte begrensede levningene for framtiden. Dette fører også til utfordringer og etiske dilemma. Tanken bak boka er at bredden i artiklene skal føre til diskusjon og etisk debatt i fagmiljøene.

  • Oddbjørn Sørmoen, tidligere leder av Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger ( Skjelettutvalget), belyser erfaringene utvalget har hatt de første fire årene.
  • Ingegjerd Holand, Riksantikvaren og Ingrid Sommerseth, Universitetet i Tromsø, begge medlemmer av utvalget, diskuterer etiske utfordringer fra Norge.
  • Sebastian Payne, tidligere leder av English Heritage, presenterer erfaringer fra England.
  • Kjell-Åke Aronsson, Ájtte Museum, beskriver historiske og etiske betraktninger fra Sverige.
  • Niels Lynnerup, Universitetet i København, forteller om danske erfaringer.
  • Erika Hagelberg fra Universitetet i Oslo fokuserer på DNA-forskning på menneskelige levninger.
  • Malin Masterton, Uppsala universitet, tar opp respekt for de døde som tema.
  • Berit Sellevold, tidligere Riksantikvaren, i sin artikkel gir en analyse av etisk relevante faktorer i forhold til forskning på menneskelige levninger.

Boka er blitt til etter et større møte i 2010, som ble arrangert av Skjelettutvalget.

Boka er gratis og kan bestilles eller lastes ned her