Hvilke følelser satte terroranslaget i gang? Reagerte folk ulikt i Oslo og ellers i landet? Hvordan innvirket terroren på tilliten i samfunnet og folks holdninger til sikkerhetstiltak? Og hva slags reaksjoner er det terrorister ønsker å skape?

Dette var noen av spørsmålene som ble behandlet på et frokostseminar i regi av De nasjonale forskningsetiske komiteene fredag 14. juni. Her la Siri Thoresen fra NKVTS, Kari Steen-Johnsen fra Institutt for samfunnsforskning og Anders Romarheim fra Institutt for forsvarsstudier frem sin forskning på temaet.

Sterke umiddelbare følelser

Umiddelbart etter 22. juli-terroren var befolkningen preget følelser av uvirkelighet, tristhet, avmakt og maktesløshet, forteller Thoresen. Hun la fram funn fra en undersøkelse av folks opplevelser og reaksjoner på terroren. Studien ble påbegynt bare fire måneder etter terroranslaget, og er gjentatt i flere omganger.

Oslofolk følte frykt i større grad enn folk utenfor hovedstaden, og frykten økte noe i månedene etter, forklarer forskeren.

- Befolkningen var veldig nær hendelsen og fikk sterke umiddelbare følelser, forteller Thoresen.

- Vår undersøkelse viser at rundt ¼ av befolkningen kjente en pårørende etter 22. juli. Vi kan se en svak økning i frykten i en ellers trygg befolkning, sier hun, og mener reaksjonene på terroren kan ha påvirket holdninger i befolkningen noe. For eksempel er det flere enn før som mener at politiet bør bære våpen, sier hun.

Se Thoresens presentasjon her

Økt frykt

Kari Steen-Johnsen forteller at det høye tillitsnivået i Norge motvirket frykt i befolkningen, men at man etter 22. juli-kommisjonens rapport så tilløp til noen endringer. Hun og kollegaene ved Institutt for samfunnsforskning har gjennomført en spørreundersøkelse om hvordan terroren slo ut på tillit og engasjement. Undersøkelsen er gjentatt på fire ulike tidspunkter etter 22. juli.

Studien viser at rett etter terrorangrepene var det en sterk følelse av samhold og fellesskap i befolkningen, mindre motsetninger mellom etniske grupper og flere gav uttrykk for at det var blitt mindre mulighet til å si offentlig hva man mener. - Alle disse tre sank til nærmere normalnivå i siste omgang av undersøkelsen vår, forteller Steen-Johnsen.

Med fryktnivået i befolkningen stilte det seg annerledes. - Vi registrerte også økt frykt, men denne følelsen avtok ikke på samme måte over tid, forteller hun. Hun forteller også at frykten for at en selv, egen familie eller venner skal rammes av terror, er sterkest blant de under 25 år.

- Bare en ny panelundersøkelse kan vise om dette er et generasjonsfenomen og en frykt som vil holde seg, eller om den har gått tilbake, sier Steen-Johnsen, som planlegger en ny undersøkelse våren 2014.

Se Steen-Johnsens presentasjon her

Forstyrret einstøing vs. terrornettverk

 

Anders Romarheim

Anders Romarheim. Foto: Johanne Severinsen

Terrorister ønsker å utøve makt og bevise kapabilitet. De vil spre frykt for kommende angrep og skape oppmerksomhet om en bestemt sak, forteller Anders Romarheim, forsker ved Institutt for forsvarsstudier.

- Terrorisme er nesten alltid upersonlig vold, der man bruker tilfeldige personer som statister i et blodig politisk teater.

Han mente en viktig grunn til at ikke frykten i befolkningen er sterkere etter terrorangrepet er at det ganske tidlig ble klart at det var snakk om én mann som sto bak og ikke en terroristorganisasjon. Terroristen ble dyttet inn i en forstyrret einstøingskategori, snarere enn i et terrornettverk.

- Vi fikk samhold snarere enn mistenkeliggjøring. Snarere enn aggressivitet fikk vi en form for nasjonal sorg og autoterapi. Dette var en norsk gutt og ikke et angrep utenfra, sier Romarheim.

Se Romarheims presentasjon her

Les mer

Presse

Publikasjoner

Koordineringen av forskningen på de berørte etter terrorhendelsene 22. juli 2011 er lagt til De nasjonale forskningsetiske komiteene. Les mer om koordineringsfunksjonen her.