Hvilke muligheter og utfordringer ligger i å bruke data samlet inn på internett?

- Norske forskere og studenter bruker i stadig større grad nett som både forskningsarena og som datakilde. De har en rekke spørsmål og et stort behov for informasjon om rettslige og etiske krav, innledet Vigdis Kvalheim, avdelingsdirektør i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD).

Samtidig henger kunnskapsgrunnlaget for hvordan man forvalter slike data nå og i fremtiden etter, forteller hun.

- Hvilke muligheter og begrensninger ligger i å bruke slike data? Det er et stort behov for internasjonalt anerkjente regelverk og etiske retningslinjer, fremhevet Kvalheim.

- Internett er fortsatt et ganske nytt fenomen, og det er en svært hurtig teknologisk utvikling på feltet. Vi diskuterer de etiske utfordringene som oppstår, noen av disse er nye, mens andre er kjent fra andre forskningsfelt, sa Helene Ingierd, sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).

Det relasjonelle selvet

Charles Ess

Med nettverkssamfunnet ser vi fremveksten av det relasjonelle selvet, sa Charles Ess. Foto: Lise Ekern

Med fremveksten av nettverkskommunikasjonen, ser vi et skifte fra et individuelt til et relasjonelt selv, der identiteten i større grad knyttes til ens relasjoner. Og dette har konsekvenser for personvernet, sa Charles Ess, førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunik asjon ved UiO.

- Skillet mellom det offentlige og private er ikke lenger så viktig, det er heller snakk om grader av privat.

- Et interessant forskningsetisk spørsmål blir dermed: Hvordan påvirker dette forskerens ansvar? Hvis du for eksempel undersøker bloggen til en ungdom, og personen skriver om å vurdere selvmord. Hva gjør du da? Hvis du øker følelsen av relasjonalitet, øker samtidig følelsen av ansvar, sa Ess. – Og dette gjør det hele mer komplisert.

- Et relevant spørsmål å stille seg for en forsker kan derfor være: Ville vi vært komfortable med at en forsker gjorde dette med oss?

Privat eller offentlig?

Dag Elgesem, professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap fulgte opp dette. Han mener også at grensene mellom det private og det offentlige er blitt mye mer kompliserte.

Når skal man innhente samtykke for å bruke data hentet fra nett? Elgesem fremevet flere faktorer som påvirker behovet for å hente inn samtykke:

  • Grenselandet mellom det private og det offentlige
  • Graden av sensitivitet
  • Graden av sårbarhet
  • Graden av interaktivitet
  • Graden av deltakerens involvering i forskningsprosessen

Man bruker gjerne spørsmålet om det fra brukerens side var en rimelig forventning om at informasjonen kunne bli brukt av en forsker. Men hva er rimelig forventning? Elgesem mente vi heller bør bruke en negativ versjon av samme spørsmål, altså: Var det en rimelig forventning om at informasjonen IKKE skulle brukes til forskning?

Last ned Charles Ess' presentasjon

Nye digitale skillelinjer

Kari Steen-Johnsen er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Hun mener de nye dataene Internett gir, skaper etiske utfordringer om tilgangen til digitale data

Digitale data er del av en nettverksstruktur, og inneholder informasjon om koblinger mellom individer og grupper. Det vil si at dersom man henter inn informasjon om en person i sosiale medier, henter man også inn informasjon om denne personens nettverk av koblinger.

Kari Steen-Johnsen

Kari Steen-Johnsen snakket om det nye kunnskapsøkosystemet. Foto: Lise Ekern

Steen-Johnsen la også vekt på at ulike data gir ulik representativitet. Hun brukte twittermeldinger som eksempel - hvor god er egentlig representativiteten i forhold til befolkningen her? Et annet problem er såkalte ”lurkers”, for eksempel de mange som er på Facebook, men som leser mest og deler lite. Hvordan fanges disse opp?

- Man kan si det er oppstått et nytt økosystem rundt innhenting og analyse av data, sa Steen-Johnsen.  - Vi ser i dag konturene av noen nye digitale skillelinjer. Disse handler om ulikhet i tilgang til data og ressurser. I dag har en rekke private aktører med egne analyseenheter, for eksempel Google. Og det er kun de som har tilgang til komplette datasett. Deler av datasett er mulig å kjøpe, og dette er med på å skape forskjeller mellom de akademiske institusjonene som har råd til å kjøpe data og analyser, og de som ikke har det, sa hun.

- Vi ser også en ulikhet i kompetanse. Bruk av slike data krever en datakompetanse som deler av samfunnsforskningen ikke besitter, og som kanskje ikke forstår de digitale forutsetningene som ligger under disse datasettene.

- I dette nye kunnskapsøkosystemet blir forskningens dilemma å produsere valid forskning, mens man er under press fra privatiseringen. Etikken blir på mange måter like viktig som reguleringen, avsluttet Steen-Johnsen.

Last ned Kari Steen-Johnsens presentasjon

Krav til samtykke og informasjon

Kim Eilertsen

Det er det personlige formålet med ytringen som er styrende for personvernet, ikke hvor opplysningene kommer fra, fortalte Kim Eilertsen fra Datatilsynet. Foto: Lise Ekern

- Hvor opplysningene kommer fra, er ikke egentlig så interessant etter personopplysningsloven, sa Kim Eilertsen, avdelingsdirektør for Juridisk avdeling i Datatilsynet. – Det er den enkeltes personlige formål med ytringen som er styrende for personvernet.

- Forskere som samler inn data på nett, vil, naturlig nok, ha et annet formål med bruk av opplysningene enn det avsender hadde. Personopplysningsloven er full av vurderingskriterier, og det er prinsipper og praksis som er styrende.

Skal man for eksempel hente inn data fra Dagbladets kommentarfelt, har man i utgangspunktet opplysningsplikt. Unntak fra opplysningsplikten kan bl.a. gis hvis det er ”uforholdsmessig vanskelig” å opplyse alle om at informasjon blir samlet inn. Dette vil være en konkret vurdering fra sak til sak, forklarer Eilertsen. Relevante spørsmål i denne sammenhengen er: Hvor mange gjelder det, og hva slags opplysninger er det snakk om?

Han mente at dette også i stor grad er et etisk spørsmål: Er dette noe det bør opplyses om?

Last ned Kim Eilertsens presentasjon

Respekt for informantene

Marika Lüders, forsker ved SINTEF, har forsket på internettadferd i mange år. I dr. gradsprosjektet fulgte hun 20 ungdommer for å kartlegge deres nettbruk og hvordan de uttrykte seg. Hun gjorde kvalitative intervju med samtlige etter å ha fått informert samtykke. De fikk også vite at de kunne trekke seg når som helst.

– Jeg lovet mine informanter full anonymitet, sier hun. Konsekvensen av det var at jeg ikke kunne bruke direkte sitat av blogg, innlegg osv. i min avhandling – de skulle ikke kunne kjenne igjen seg selv på noen måte.

- Om noe er offentlig eller privat er avhengig av kontekst, sa Lüders. - I dette prosjektet opplevde jeg at ungdommene opplevde bloggingen som ganske så privat; de reflekterte ikke så mye at Internett er en offentlig arena. Mitt ansvar som forsker er å verne om deres private sfære.

Forskningsetikk er mye mer enn å melde prosjektet til NSD, avsluttet hun. – Respekt for informantene; de man forsker og med, ta vare på personvern og bidra til tillit til forskningen, gjelder så vel i forskning på Internett som annen forskning.

Last ned Marika Lüders' presentasjon

Hva gjør barn på nett?

Elisabeth Staksrud, førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo har blant annet deltatt i det store EU-prosjektet EU Kids Online. 25 land i Europa har vært med for å undersøke barn nettvaner til barn mellom 9-16 år. I hvert land ble 1000 barn og 1000 foreldre intervjuet. Det ble utformet spørreskjema, som ble fylt ut dels hjemme, dels på skole. Undersøkelsen har vært anonym, alle har underskrevet på informert samtykke.

- Jeg opplever det som et etisk anliggende å få fram fakta om barns adferd på nett – gjennom barnas egen stemme. Det vi erfarte, var at det ofte var store sprik mellom det barna selv sa, og det foreldrene trodde. Fordi denne undersøkelsen er så stor, får vi fram tall som kan brukes i forebygging av uheldig adferd og som grunnlag for politiske beslutninger.

Barna ble spurt om mange følsomme ting, som mobbing, porno, sosialt press i skolegården osv. Vi utviklet et back-up system for de barna vi opplevde trengte hjelp.

En spesiell forskningsetisk utfordring i dette prosjektet var de kulturelle forskjeller i bruk av ord. Derfor ble det lagt ned mye arbeid i selve utvikling av spørreskjema for å unngå metodiske svakheter.

Tilbakemelding av resultatene har vi gjort gjennom medier og til skolene som deltok, men på en slik måte at ingen kan kjenne seg igjen – det er et etisk ansvar vi har som forskere, sa hun. 

Oppsummering

- Internett er ikke lenger flyktig og anonymt, det brukes ikke lenger BARE til å skjule identitet, men ogs tvert imot til å bygge og vise den, avsluttet Hallvard Fossheim, sekretariatsleder for NESH.

NESH og NENT arbeider nå en antologi om internettforskning og etikk basert på innleggene fra seminaret. Boken planleggs utgitt i 2014.