Debattinnlegg i Aftenposten, 19. september 2013.

De nasjonale forskningsetiske komiteene lanserer denne uken antologien Forskeres taushetsplikt og meldeplikt. Noe vi håper blir formidlet gjennom denne boken, er den etiske kompleksiteten som kan kjennetegne forskning der spørsmål om taushetsplikt settes på spissen.

Forsker Arne Grønningsæter forteller i boken om eldre barns svar på spørreskjemaer som kunne tyde på at enkelte var utsatt for vold og seksuelle overgrep. I det konkrete prosjektet avga ungdommene opplysningene anonymt og de var lovet taushetsplikt, samtidig var dette informasjon om alvorlige overgrep som det bør reageres på og varsles om.

Skal forskere få viktig kunnskap om utsatte grupper, så må de som informerer være trygge på ikke å havne i heisen.

May-Len Skilbrei har i sin forskning intervjuet østeuropeiske og nigerianske prostituerte i Norge. Hun beskriver hvordan disse kvinnene også kan komme til å formidle kjennskap til kriminelle handlinger når de snakker med forskeren. Hvordan bør forskeren håndtere slike opplysninger?

Forskeres taushetsplikt og meldeplikt
Hallvard Fossheim og Helene Ingierd (red.)
De nasjonale forskningsetiske komiteene, 2013

 

Forside, bok
Les mer om boka, bestill gratis trykket utgave eller last ned pdf

Dilemma

Denne type situasjoner kan plassere forskeren i et dilemma. Også utover den rettslige meldeplikten kan det i enkelte tilfeller være etisk forsvarlig av forskeren å la hensyn til informanten, eller andre som vil bli skadelidende ved tilbakeholdelse av informasjon, gå foran taushetsplikten.

Å forske på eller med mennesker innebærer at man går inn i forskjellige relasjoner med andre. Det er særlig to ting som er viktige her:

For det første det sentrale forskningsetiske prinsippet om respekt for den enkelte forskningsdeltager. Respekt innebærer i denne sammenhengen blant annet at den enkelte bevarer en viss kontroll over hva som skjer med informasjonen man avgir til forskeren. Ved å love taushetsplikt, har forskeren samtidig gitt deltageren en forventning om hva som er rimelig å forvente fra forskeren.

For det andre er taushetsplikten også en side ved forskerens plikt til å unngå skade på dem som deltar i forskning. Sprer forskeren personlig og sensitiv informasjon, vil dette som regel oppleves krenkende av den som har avgitt opplysningene under et løfte om taushetsplikt. Spredning av slik informasjon kan også ha andre typer skadelige konsekvenser for forskningsdeltagere.

Bygger på tillit

Relasjonene man går inn i som forsker, kan være begrensede og abstrakte, eller de kan være nære og oppleves som meget personlige. I alle tilfeller gjelder det normalt at forskeren bygger på en tillit hos dem hun forsker på. Et tillitsbrudd kan ha alvorlige konsekvenser for informantene, og kan i tillegg skade både det enkelte prosjektet og lignende forskning i fremtiden.

Les også:

- Forskere kan være naive (Forskerforum 19.9.2013)

Forskeren – en sladrehank? (Aftenposten 18.9.2013)

Forskere varsler sjelden om lovbrudd (forskning.no 18.9.2013)