Artikkelen som beskriver studien, sto offentliggjort på bmj.com – nettstedet til British Medical Journal 29. Oktober.

Studien viser at 29 % av kliniske forsøk ikke har offentliggjort noe sluttresultat i databasen ClinicalTrials.gov, som lovverket krever, fem år etter at forsøkene ble avsluttet. Av disse igjen har så mye som 78 % ikke tilgjengelige offentlige data i det hele tatt.

Randomisering

I studier hvor hensikten er å sammenligne to eller flere behandlinger - hvorav den ene kan være placebo ( narremedisin), betyr randomisering at det skal være tilfeldig (at det avgjøres ved "loddtrekning") hvilken av de aktuelle behandlinger pasienten får. I tillegg til at det skal være tilfeldig hvilken behandling pasienten får, bidrar randomisering til en tilfeldig og jevn fordeling av demografiske og kliniske faktorer som kan tenkes å ha betydning for resultatet av behandlingen og er en forutsetning for bruk av de vanlige statistiske metoder for bearbeiding av data. (www.ntnu.no/dmf/akf/randomisering)

Intensjonen med kliniske forsøk er at de skal føre til ny kunnskap; kun i noen få tilfeller vil den enkelte deltaker selv få noen fordeler av å delta. Vi snakker her om store randomiserte studier hvor det alltid vil være noen personer som ikke får den beste behandlingen. Deltakerne vet om at slik vil det være; ingen vet på forhånd hvilken gruppe de kommer i.

Deltakerne investerer i denne usikkerheten. Da blir det uetisk av forskere ikke å publisere resultatene.

Studien hadde registert 585 studier med i alt 500 deltakere. Etter fem år var så mye som 171 upublisert, 131 var det ikke mulig å finne data på. Det viste seg at blant de upubliseret var det så mye som 32 % som var industriprosjekt.

Denne studien viser et resultat som er uheldig for tillitten til forskning og er et tydelig brudd på den kontrakten deltaker inngår ved å si ja til deltakelse.

Kilde: www.sciencedaily.com/releases/2013/10/131029220751.htm