26. september 2012 møttes de til debatt på Litteraturhuset, i regi av NENT, NESH og Teknologirådet.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet ble Ekspertutvalget for helseskader av stråling fra mobiltelefoner, basestasjoner og trådløse nett nedsatt i 2010. Oppdraget var å utrede mulige helseskader ved stråling. Utvalget la nylig frem sin rapport.

Ingen tegn på helsefare

Jan Alexander, assisterende direktør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, ledet Ekspertutvalget. På møtet presenterte han hovedfunnene fra rapporten. Blant hovedkonklusjonene var:

  • Ekspertgruppen mener befolkningen generelt er godt beskyttet mot uønskede helseeffekter av stråling fra høyfrekvente elektromagnetiske felt (EMF). Det er ikke grunn til å anta at den lave eksponeringen vi er utsatt for i dagliglivet i Norge er forbundet med helserisiko. Eksponeringen til daglig ligger langt under både norske og internasjonale grenseverdier.
  • Usikkerhet i risikovurderingen er i hovedsak knyttet til mulige helseeffekter som viser seg etter svært lang tid og til situasjoner som gir høyest eksponering (dvs. egen bruk av mobiltelefon).
  • ”El-overfølsomhet”: Det er utført et stort antall vitenskapelige studier som gir holdepunkter for at EMF (Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt) ikke er årsak til symptomene.

Uavhengig ekspert

Arnt Inge Vistnes er fysiker og har forsket på høyfrekvente elektromagnetiske felt i en årrekke. – Jeg gikk inn i feltet med en antakelse om at EMF-stråling hadde en eller annen effekt, men vi har ikke funnet noe som tyder på dette etter 18-20 års forskning, fortalte han.

Nå mener Vistnes det er på tide å godta at man ikke finner noen slike helseeffekter. - Hadde det vært noe hold i påstandene om at stråling har skadelige helseeffekter, ville det vist seg over tid, sa Vistnes.

Skjevt og forutinntatt

Solveig Glomsrød er leder i Foreningen for el-overfølsomme (FELO). Hun var svært kritisk til rapporten og ekspertgruppens arbeid. Glomsrød hevdet ekspertutvalget hadde vært veldig skjevt sammensatt, og at de hadde konkludert på forhånd. Utvalget fikk også kritikk for å ha vært selektive i sitt forskningsgrunnlag. I omtalen av forskningsarbeidene underrapporteres resultater som viser signifikante helseeffekter, hevdet Glomsrød. FELO har publisert et motsvar til ekspertgruppens rapport på sine nettsider.

Viktig debatt

- Strålevern består ikke bare i ekspertbasert risikovurdering, men også av politiske beslutninger om hvilket samfunn vi ønsker, sa Ellen-Marie Forsberg. Hun var selv medlem av ekspertgruppen, og forsker til daglig på ansvarlig innovasjon ved HiOA. Hun syntes det var positivt at FELO hadde laget et motsvar til ekspertgruppens rapport, slik at denne uenigheten gjenspeiles i samfunnsdebatten.

Forskerens ansvar

Flere i salen påpekte at usikkerheten knyttet til langtidsvirkninger har kommet for dårlig frem i medidekningen av rapporten.

- Dette reiser forskningsetiske utfordringer knyttet til formidling av vitenskapelig usikkerhet og risikokommunikasjon, sier Helene Ingierd, sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi.

- Debatten aktualiserer spørsmålet om hvilket ansvar forskeren har for formidlingen av forskningsresultatene i etterkant publiseringen, fremhever hun.

- Rapporten er altså ikke ferdig når den er publisert, den må også følges opp, oppsummerte Tore Tennøe, debattleder og direktør for Teknologirådet.

Les mer: