Pressekonferansen i går samlet svært mange journalister. – Denne saken fortjener et stort oppmøte, sa Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Sammen med forskerne Jon Rogstad og Arnfinn H. Midtbøen presenterte han resultatene fra et prosjekt som var til behandling i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsfag og humaniora (NESH) i 2009.

Konklusjonene i prosjektet var: Det foregår diskriminering i arbeidslivet. Hvis du har et utenlandsk navn, synker muligheten for å bli innkalt til intervju med 25 %. Menn diskrimineres mer enn kvinner og privat sektor diskriminerer mer enn offentlig sektor.

Det ble sendt ut 1800 fiktive jobbsøknader til reelle jobbutlysninger. Søknadene ble sendt ut parvis til hver utlysning, en med et norsk navn, en med et pakistansk navn. At det ble valgt pakistansk navn var fordi det skulle tydeliggjøre at søker var 2. generasjonsinnvandrer med norsk utdannelse, norsk språk. Alle kvalifikasjoner til de to "søkerne" var like.

Senere ble det gjort kvalitative intervju med 42 arbeidsgivere (både de som diskriminerte og de som ikke gjorde det), for å finne ut om hvilke holdninger som lå bak valgene av kandidat.

Informert samtykke vs. samfunnsnytte

Metoden som ble brukt i prosjektet, såkalt situasjonstesting, er utarbeidet av International Labour Office og er utprøvd i en rekke land. Da det ikke var gjort i Norge før på denne måten kombinert med dybdeintervju i etterkant, ble NESH kontaktet for en vurdering av prosjektet. Det vanskelige etiske dilemmaet var og er: Skal man tillate ”skjulte hensikter” i et forskningsprosjekt og dermed bryte med det grunnleggende etiske prinsippet om informert samtykke?

Komiteen hadde forslag til revideringer i opplegg for å minimere risiko for skade på deltakerne. NESH endte med å gi sin tilslutning til prosjektet. Samfunnsnytten ble sett på som så verdifull at den veide tyngre enn den skjulte handlingen.

Arbeidsgiverne ble gjort klar over prosjektet i ettertid og 42 av dem ble med i videre dybdeintervju. Kun få av disse reagerte negativt på å ha blitt ”lurt” . – Da de ble forklart saken, forsto de hvorfor, og saken løste seg, forteller Jon Rogstad.

Lysbakken kalte prosjektet et nybrottsarbeid og sa at nå har Regjeringen fått et godt beslutningsgrunnlag i det videre arbeidet for integrering. Han var både sint og bekymret over rapportens resultat. – Dette viser at ikke alle har like sjanser i arbeidslivet på grunn av ulik etnisitet. Slik skal det ikke være.

Forskningsrapporten finner du her: http://www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Rapporter/2012/2012-001

Les mer i bladet Forskningsetikk om prosjektet:  Forskning som fører folk bak lyset.

Se også artikkelen Godtar forskning med fiktive jobbsøknader for å avdekke rasisme