Terrorhendelsene 22. juli 2011 er den første store katastrofen i Norge hvor internett har vært den sentrale formidlingskanalen for berørte, myndighetene og pressen. Media har gjort intervjuer og brukt sensitive opplysninger som ligger ute på nettet. Ungdommer har uttalt seg i media, og skriver om egne opplevelser og bearbeidingen av dem i sosiale medier og på åpent tilgjengelige blogger. Det er opprettet egne lukkede nettfora for trøst og bearbeiding av sorg. Hendelsene, årsakene, rettssaken og etterspillet debatteres på nett.

  • Under hvilke forutsetninger bør forskere bruke nettet som kilder?
  • Hva er forholdet mellom det pressen kan skrive og det som forskere kan bruke?
  • Hvordan kan nettet brukes for å hjelpe oss til å forstå hendelsene og hvordan vi som samfunn påvirkes av dem?

Dette var bakteppet for innlegg og debatt på frokostmøtet.

En kort oppsummering av innleggene:

Nettdebatten etter 22. juli

Anders Sundnes Løvlie og Mareile Kaufman. Foto: Lise Ekern

Anders Sundnes Løvlie og Mareile Kaufman. Foto: Lise Ekern

Prosjektet ledes av Anders Sundnes Løvlie, Høgskolen i Gjøvik, i samarbeid med Karoline Andrea Ihlebæk, Institutt for medier og kommunikasjon, UiO og Henry Mainsah, Arkitektur- og designhøgskolen. Prosjektet er finansiert av Rådet for anvendt medieforskning. I

Lenke til prosjektbeskrivelse

I prosjektet undersøker de hva som skjedde med nettdebatten etter 22. juli. Det er en  casebasert studie av vg.nett, dagbladet.no, aftenposten.no og verdidebatt.no (Vårt land)  . Det ble gjort intervjuer med redaktører og moderatorer i avisene; videre en kvantitativ spørreundersøkelse som lå ute på avisenes nettsteder nett i to uker, og deretter ble det gjort dybdeintervjuer med enkelte av respondentene fra spørreundersøkelsen.

Studien skal etter planen ferdigstilles våren 2013, men noen foreløpige funn er at man etter 22. juli så en økt oppmerksomhet om nettdebattens rolle, og mer redaksjonell kontroll enn tidligere. Dette var også noe nettdebattantene opplevde. Mediene var også mer selektive med tanke på hvilke saker og temaer som ble åpnet for kommentarer.

Andre temaer som ble tatt opp i presentasjonen, var problemer knyttet til anonymitet, åpenhet versus kontroll og om nettdebatten i forkant av terroren på noen måte hadde bidratt til angrepet.

Løvlie trakk også frem at de i arbeidet med prosjektet opplevde at kravene fra NSD var mer til hinder enn en ressurs, og mente at retningslinjene for bruk av personopplysninger bør tilpasses internettforskning.

Last ned Ihlebæk og Løvlies presentasjon: Nettdebatten etter 22. juli

Les intervju med Løvlie og Ihlebæk i Forskningsetikk 4/2012

Negotiating Values: Collective Identities and Resilience after 22

Mareile Kaufman, forsker ved PRIO, presenterte prosjektet, som har oppstart i 013. Hovedspørsmålet i prosjektet er: Hvordan blir kjerneverdier i samfunnet formulert og refortolket etter 22/7?

I prosjektet skal forskerne analysere kjerneverdier i samfunnet, som demokrati, likhet, frihet, rettferdighet, åpenhet, ansvar og solidaritet og hvordan 22. juli har rokket ved disse. Målet er å undersøke hvordan resiliens (dvs. motstandsdyktighet i en risikosituasjon) etableres i et samfunn.

Dette skal de gjøre gjennom å se på språkbruk (for eksempel talen til kronprinsen), praksiser (rosetoget), materialiseringer som roser, flagg, lys, både tekster fra konvensjonelle medier og sosiale medier, samt gjennom intervjuer og surveyundersøkelser.

Last ned Kaufmans presentasjon: Negotiating Values: Collective Identities and Resilience after 22

Bjørnebekk og Ihlebæk. Foto: Lise Ekern

Ragnhild Bjørnebekk og Karoline A. Ihlebæk. Foto: Lise Ekern

Coping with terrorism: Resilience and Fear during and in the Aftermath of the Attack on the Norwegian Society, 22/7, ved Ragnhild Bjørnebekk, forsker ved Politihøgskolen

Bjørnebekks prosjekt består av både makroanalyser, som ser på håndtering, resiliens og frykt på samfunnsnivå, og meso- og mikroanalyser, som skal se på det samme på lokalsamfunns-, institusjons-, gruppe- og individnivå. Hun mente særlig meso- og mikrostudiene kunne være etisk problematiske.

Internett kan være en god kilde blant annet når det er fare for urimelig belastning på informantene, fremhevet Bjørnebekk. Bruk av nettdata kan bidra til å hindre en retraumatisering av informantene. Også ved studier av grupper som formidler sin ideologi via nettsider/sosiale medier, er nettet en nyttig kilde.

Bjørnebekk fremhevet at det er problematisk å bruke innhold fra blogger med meget sensitivt innhold uten å innhente samtykke og anonymisere data.

- Sosiale medier har hatt en avgjørende rolle for å generere helt sentrale metaforer som inngår i resiliensbegrepet og resiliensprosesser, avsluttet Bjørnebekk.

Last ned Bjørnebekks presentasjon: Coping with terrorism

Forskningsetiske utfordringer og dilemmaer

Hallvard Fossheim, sekretariatsleder i NESH, avrundet møtet før debatten med noen konklusjoner og spørsmål.

Han mente internettforskning kan være vanskelig, fordi feltet hele tiden er i endring. Dermed endrer problemene seg også.

Han identifiserte to hoveddimensjoner i 22. juli-forskning på nett. For det første spørsmålet om samtykke og informasjon om hvordan man relaterer seg til de personene man forsker på eller med.

For det andre komplikasjoner som går på at informasjonen i denne 22/7-sammenhengen er svært sensitiv. Hvor åpent eller lukket er forum er det snakk om? Hvor nær kommer man til å identifisere personene som deltar?

Det er også viktig å huske på at 22. juli er en helt ekstrem hendelse, som kan ha gjort at folk har sagt og gjort ting i åpne eller lukkete medier og fora, som de i ettertid kan angre på, og må leve med senere. I tillegg er mange av dem unge og kan ha krav på ekstra beskyttelse.

Fossheim fremhevet særlig to viktige hensyn i forbindelse med nettforskning og 22. juli:

  • Respekt for de involverte: Når skal man be om samtykke? Hva er rimelige forventninger fra dem det forskes på?
  • Konsekvenser av forskningen: Forskningen skal ha en verdi for samfunnet. God forskning på disse hendelsene er viktig for Norge, for at vi skal kunne ha en opplyst debatt.

Et viktig spørsmål som kom opp under debatten etter innleggene var:

Er det mulig å lage generelle retningslinjer for internettforskning, eller må hvert prosjekt behandles individuelt?

Et annet problem er at forskere som regel ikke har tilgang i akuttfaser, og må basere seg på informasjon innhentet fra journalister. Disse intervjuene er imidlertid ikke gjort med tanke på vitenskapelig bruk, og av og til også innhentet på en uetisk måte. Et vesentlig forskningsetisk spørsmål blir da: Er det etisk ok å bruke kunnskap som er framskaffet på en uetisk måte?

Også de spesielle utfordringene som knytter seg til forskning på barn er relevante i denne sammenhengen. Hvordan kan forskerne på best mulig måte balansere mellom barns rett til å uttale seg og behovet for beskyttelse?

- Det er mye online kommunikasjon som er intenst privat, selv om den er ytret på offentlige kanaler, aavsluttet Kaufman.