Færøyene har én vitenskapsetisk komité. Den har sju medlemmer, fire av disse er lekfolk. I Norge har vi én nasjonal komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Den har 12 medlemmer, men bare en lekrepresentant. Videre har vi sju regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Hver seg har de ni medlemmer hvorav en lekrepresentant. 

De medisinske forskningsetiske komiteene i de nordiske land møtes en gang i året. Men det er ikke hvert år at representanten fra Færøyene har anledning til å komme. I år var møtet i Norge og Gunhild Isfeldt kunne på nesten feilfritt  norsk fortelle oss litt om hvordan den medisinske forskningen reguleres på øyriket. Hun er overlege og psykiater og har vært med i komiteen i 7 ½ år.

- Den første vitenskapsetiske komité ble stiftet i 1986, med seks medlemmer hvorav tre var leger og tre var lekfolk fra politikken. Da arbeidet de etter Helsinkideklarasjonen som var og er internasjonal praksis. Senere, i 1999, ble komitéloven vedtatt og dermed ble regulering av medisinsk forskning lovregulert.

Dagens regulering

Hun forteller at komiteen i dag har 7 medlemmer, 3 leger og 4 lekfolk med profesjonene prest, lektor i biologi, kjemiker og sykepleierske. Det er Helseministeren som velger ut lekrepresentantene, og den Færøyske Lægeforening som velger ut de 3 legene. Komiteen er bygget opp etter den danske modellen med flere lekfolk enn praksis er i Norge.

Alle biomedisinske forskningsprosjekt som gjelder forskning på mennesker, menneskelig vev eller annet biologisk materiale skal godkjennes av Den færøyske vitenskapsetiske komité. Det er særlig grad av risiko for forsøkspersonen og kvaliteten på det informerte samtykket det legges vekt på. – Vi er et lite samfunn og har til behandling ett til to prosjekt i måneden, sier Gunhild Isfeldt.

Ingen ankemulighet

- Inntil 31. desember 2011 kunne en forsker anke en avgjørelse til den danske Centrale Videskapsetiske komité ( CVK). Denne mulighet opphørte ved at ny lov ble vedtatt i Danmark: Lov om videnskabsetisk behandling af sundhedsvidenskabelige forskningsprojekter (https://www.retsinformation.dk/forms/r0710.aspx?id=137674I )

En konsekvens av det er da at det er komiteen på Færøyene som tar den endelige avgjørelsen. Hvis man i fremtiden ønsker en endring på dette, må det bli vedtatt av Lagtinget på Færøyene, tilsvarende det norske Stortinget.

- Det er uheldig at komiteen på Færøyene blir den eneste som skal ta en avgjørelse på et prosjekt. Men som leder av komiteen rådfører jeg meg med Den nationale Videnskapsetiske komité i Danmark (DNVK) i saker vi synes er kompliserte. Hvis et prosjekt settes i gang uten godkjennelse, straffes med bøter eller fengsel. Men det har ikke skjedd hos oss, sier komitélederen.

Genomsekvensering og etikk

- Et omstridt tema innenfor medisinsk forskning for tiden, er genomsekvensering. Det har i seg mange etiske dilemma. På Færøyene har vi hatt ett slikt prosjekt til vurdering som fikk avslag. Forskerne selv har sendt saken til Den nationale Videnskapsetiske komité i Danmark (DNVK) for en uttalelse. Men det innebærer ikke noen ny tillatelse, forteller Isfeldt.

Foreløpig er det ingen av de nordiske landene som har egne retningslinjer for forskning på genomsekvensering. I Norge er det dialog mellom Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), de regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og Helsedirektoratet for å bli enige om en praksis.

Regulering av medisinsk forskningsetikk i de nordiske land:

Norge:

De nasjonale forskningsetiske komiteer

Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk

 Sverige:

Etikprövningsnämnderna

Finland:

National Advirory Board on Research Ethics in Finland

Danmark:

Den Nationale Vitenskabsetiske komité

Færøyene:

http://www.vsn.fo

Island:

National Bioethics Committee