I boka ser vi nærmere på hvordan forskning og penger forholder seg til hverandre. I et knippe tekster viser vi mangfoldet i denne nødvendige, komplekse og problematiske relasjonen. I sentrum står hele tiden de etiske spørsmålene. Her får du smakebiter fra noen av artiklene:

Følg pengene!

Dag O Hessen

Dag O. Hessen om finansieringssystemet.
Foto: UiO

- Enhver ung forsker bør ved starten av løpet stille seg spørsmålet: Hva vil jeg med min forskning? Skal den være til det beste for samfunnet, for meg selv, skal den være nyttig – og for hvem? Alle har godt

av å se seg selv litt utenfra og ovenfra innimellom, men det er grunn til å tro at vi i vår jakt på flere papers, H-faktor og forskningsmidler stundom salderer denne refleksjonen, skriver Dag O. Hessen, professor i biologi ved UiO. - Fra dem som finansierer denne forskningen synes svaret å være gitt: Forskningen skal først og fremst være nyttig for samfunnet (…).

Makspris på liv og helse

- Politisk beslutningstakning er verdibasert, og politisk-etiske dilemma lar seg ikke nødvendigvis løse ved å etterspørre flere fakta, skriver Eli Feiring, førsteamanuensis ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved UiO.- Mer detaljert forskning gir ikke alltid svaret på komplekse samfunnsmessige utfordringer, fordi mangel på kunnskap ikke nødvendigvis er problemet: Det ville ikke vært politiske kontroverser hvis utfordringene forsvant i det øyeblikk fakta kom på bordet.

Oppdragsforskning, penger og forskningsetikk

- Innen oppdragsforskningen er forholdet til penger tettere enn i andre finansieringskanaler, skriver Arne Tostensen, forsker ved Chr. Michelsens Institutt. - Det skyldes at oppdragsgiverne som sitter på pengesekken, kommer nær selve forskningsprosessen. De betaler for å få belyst problemstillinger de selv definerer, men går ofte lenger i å legge føringer på gjennomføringen av prosjektene. Av den grunn reiser forholdet mellom oppdragsgiver og oppdragstaker en rekke forskningsetiske problemstillinger. Ikke minst har anbudsregimet en kompliserende virkning, fordi det påtvinger partene en rigiditet som gir lite rom for dialog med tanke på løsning av de forskningsetiske problemene.

A penny for your thoughts - Å betale deltakere i forskning

- Det går et fundamentalt skille mellom betaling for å sikre deltakelse der problemet primært er at folk ellers ikke gidder å delta, og der problemet er en dypere skepsis til forskningsprosjektet og/eller ubehag knyttet til tematikken, skriver Fafo-forsker Anette Brunovskis. - Det sier seg selv at man må være svært forsiktig med forsøk på å påvirke beslutninger om deltakelse i det siste tilfellet. Et svært viktig forskningsetisk prinsipp er at forskning som hovedregel bare skal gjennomføres med deltakernes frie samtykke. At samtykket er fritt, betyr at det er avgitt uten ytre press eller begrensninger av personlig handlefrihet.

Forskning og penger er utgitt av Forskningsetiske komiteer, og er redigert av Hallvard Fossheim, sekretariatsleder for NESH og Helene Ingierd, sekretariatsleder for NENT.

Les boka

Les mer, bestill gratis bok eller last ned pdf.

Presseklipp