Mange københavnere hadde møtt fram i auditoriet på Medicinsk Museions domicil for å høre om det store arbeidet antropologer og arkeologer har utført de siste 9 mnd. på Assistens kirkegård. Denne kirkegården ble brukt til å begrave kvinner, menn og barn fra alle sosiale lag i perioden 1805 – 1990.

Gravingen skiller seg fra vanlig arkeologisk utgraving, kan forsker Marie Louise Jørkov fra Københavns Museum fortelle. – Vi kaller det en etisk graving. Det er fordi undersøkelsene av de begravde individene er gjort etter spesielle vilkår. Foruten selvfølgelig å følge vitenskapelige krav har videre undersøkelser blitt gjort under streng bevoktning så raskt som mulig for å hindre ødeleggelse. Og gjenbegraving har skjedd et annet sted på kirkegården med de samme eiendeler som i den første graven. Det er tatt hår, tann og skjelettprøver fra noen av skjelettene, men det har ikke vært mulig å flytte disse individene til et annet sted for ytterligere undersøkelser. Det er respekt for det døde legeme som har kommet foran vitenskapens øvrige ønsker.

Den samlete kunnskapen som kommer ut av denne oppgravingen, vil si mye om hvordan københavnere har levd for eksempel i forhold til sorg og relasjoner mellom pårørende og avdød,  og hvilken helbred de har hatt.
- Vi har funnet flest spor etter slitasjegikt, knokkelbrudd, infeksjonssykdommer, misdannelser og kreft, forteller Jørkov. – Det er flest kvinner gravd opp; da som nå levde kvinner lengst. Kvinnene var lavere enn mennene. Mange barn ser ut til å ha hatt c-vitaminmangel.
Forskerteamet har analysert 854 av alle individene. Av disse er 449 blitt fullstendig gjennomanalysert. Men dette har foregått under streng bevoktning, skjult for offentligheten – som om det var en rettsmedisinsk sak. Til tross for spesielt strenge krav til etisk håndtering har forskerne hatt tillatelse til å bruk røntgen for dokumentering.


Resultatene skal sammenstilles med skriftlige fakta man har fra kirkebøker og gravplaner fra kirkegårder. Københavnere får gjennom dette vite litt mer om sin forhistorie.

 

Kilde: Weekendavisen, 29. april 2011