Et sentralt forskningsetisk prinsipp er at de som deltar i forskning skal være informert om hva studien går ut på for så ta stilling til om de ønsker å delta. Samtidig er det en del viktig forskning som er umulig å gjennomføre, eller vil gi skjevhet i resultatet hvis deltakerne er fullt informert.  Dette er problemet NESH sto overfor da de ble bedt om å vurdere de etiske aspektene ved prosjektet ”Measuring and Explaining Discrimination in the Labour Market: New Understandings and Political Solutions”.


Prosjektet går ut på å besvare 750 ulike stillingsutlysninger med to fiktive søknader til hver stilling. Den ene skulle ha en etnisk norsk bakgrunn, mens den andre skulle ha bakgrunn fra Pakistan, Bosnia eller Somalia. Utdanning og yrkesbakgrunn skal i søknadene gjøres mest mulig identiske slik at det kun skulle være nasjonal bakgrunn som skiller. Begge søknadene ville være fra oppdiktete søkere.

Betingelser


NESH mener at en rekke betingelser må være oppfylt for at forskerne kan gjennomføre prosjektet.  For det første må det ikke kunne identifiseres verken grupper eller geografiske områder når det endelige resultatet publiseres. Forskerne må også redegjøre bedre for hvordan samfunnet konkret skal kunne nyttegjøre seg av kunnskapen som prosjektet vil gi. Stor samfunnsnytte er avgjørende når forskning med skjult agenda gjennomføres.

Meget problematisk


Prosjektet som nå er vurdert av NESH, er en oppfølging av et prosjekt som NESH tilrådet i 2009. Her skulle forskerne ikke bare sende falske søknader, men også gjennomføre ansettelsesintervju. (Se omtale av beslutningen i 2009 på våre nettsider, og les intervju med prosjektleder i Forskningsetikk.) NESH etterlyser resultatene av den første fasen.

 
 Til tross for at NESH nå har tilrådet videreføring av det overordnede prosjektet, understreker komiteen at de anser denne formen for forskning som meget problematisk.

 Hele uttaleslen finner du her.