Det var et stort øyeblikk i 1922 da arkeologer fant gravkammeret til barnefaraoen Tutankhamun (Tut). Den forseglete graven var mer enn 3000 år gammel. I en kiste av massivt gull fant man det balsamerte liket til den nitten år gamle faraoen.

Etter den tid har det vært mange spekulasjoner om hva han døde av; alt fra at han ble sparket av en hest, falt av en stridsvogn eller ble myrdet. Nye vitenskapelige metoder har nå gjort det mulig å finne ut mer eksakt kunnskap om personen.

Forskningen har vært et internasjonalt og tverrfaglig samarbeid  ledet av Zahi Hawass fra The Egyptian Council of Antiquites. Både arkeologer, medisinske forskere og antropologer fra Egypt, Tyskland og Italia har jobbet med prosjektet.

Nye metoder er brukt

CAT skanner – en radiologisk analyse av benmaterialet til Tut gjorde det mulig å finne ut at han hadde en knokkelsykdom som hindret blodtilførsel til knoklene slik at de ble ødelagt. Han hadde også klumpfot. Disse funnene forklarer de 130 krykkene som ble funnet i graven.

I prøver tatt med nåler fra liket for å undersøke DNA, fant forskerne spor av malaria-parasitten plasmodium falciparum i en mengde så stor at man mener han døde av sykdommen. Dette er det eldste funnet som er gjort av malaria. En slik DNA analyse har latt seg gjøre takket være den fantastiske balsameringsteknikken de brukte.

Gjennom disse undersøkelsene på kromosomnivå fikk forskerne også bevis for at det ikke finnes holdepunkter for at verken Tut eller faren hans var hermafroditter eller androgyner  - som det har vært hentydet tidligere pga. deres utseende. Tegninger funnet på krukker og lignende, som var bakgrunn for slike spekulasjoner, er mer et uttrykk for den tids kunstneriske uttrykk, mener forskerne nå.

Etiske spørsmål

Men moderne teknologi reiser også visse etiske spørsmål. Nå vil det være mulig å finne ut svært mye fra historiske levninger. Med det følger et ansvar.

Leder av Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning ved bruk av menneskelige levninger i Norge, Oddbjørn Sørmoen, mener vi ser en interessant utvikling, og at dette er en spennede sak. Han sier til etikkom.no:

- Dette er veldig gammelt materiale og kan derfor gi unik informasjon om en tid vi ikke vet altfor mye om. Derfor må man ikke destruere materialet og forhindre at våre etterkommere kan finne ut enda mye mer. Det er viktig at metodene er skånsomme. Samtidig er det snakk om å holde en viss diskresjon og respektere at dette er menneskelige levninger, på tross av at det er veldig gammelt.

Utvalget har som ett av sine arbeidsområder i 2010 å lage retningslinjer for forskning på menneskelige levninger. Et etisk problem som utvalget vil mene noe om, er hvor mye prøver skal man kunne ta fra gammelt materiale, og på hvilken måte skal man ta prøvene – uten å ødelegge.. Idet ligger både respekt for historien og respekt for det mennesket som levde.

Akkurat når det gjelder forskningen av Tut, mener en av forskerne, dr. Markel ved Center for the History of Medicine at the University of Michigan, at det er etisk forsvarlig: - Både får vi riktig kunnskap om fortiden, og vi får ny kunnskap om sykdom. Men det er viktig å huske på at ulike religioner har forskjellig forhold til dette å røre de døde. Det må vi ikke glemme, sier Markel.

Kilder:
The Christian Science, www.csmonitor.com/layout/set/print/content/view/print/280904

Den danske Weekendavisen, nr. 7, 19 - 25 februar, 2010