Berger har sammen med kolleger undersøkt 87 pasientskriv til deltakere i kreftstudier som er godkjent for en Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).  Den gjennomsnittlige lengden på slike skriv økte fra 338 ord i 1987-1990 til 1087 ord i 2005-2007.

En annen endring som ble identifisert, var endring av type innhold. I de siste årene ble det identifisert flere innholdselementer i skrivene som var knyttet til juridiske aspekter, finansiering, finansiering, datasikkerhet og lagring. I tillegg ble det identifisert generelt flere forhold det ble informert om.

”Dagens skriv er nå så lange og kompliserte at man kan spørre om de fyller sin egentlige hensikt. Dette er en internasjonal utvikling som sannsynligvis skyldes at juridiske aspekter er blitt minst like viktige som de etiske. Det er behov for klarere internasjonale retningslinjer som sikrer lesbare pasientinformasjonsskriv og dermed har større mulighet for å innhente et reelt informert samtykke.” skriver Berger i Tidsskift for den norske legeforening.

- Unødig lange og kontraktsliknende informasjonsskriv er et kjent problem sier Jacob Hølen, sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM).

- Mange av de kliniske kreftstudiene foregår i mange land samtidig. Oppdragsgiver ønsker ofte at studieopplegget er identisk. Dette medfører informasjonsskriv som er tilpasset andre krav enn de vi anser mest relevante i Norge. For prosjekter som skal gjennomføres i Norge, må søknad sendes til REK. De tilbyr veiledning for hensiktsmessig utforming av informasjonsskriv og samtykkeerklæringer. Ofte bør man tone ned det juridiske og utforme skrivet på en måte som gjør innholdet tilgjengelig og forståelig for dem det gjelder. Skrivet bør inneholde informasjon om hva studiedeltakelsen innebærer, risiko og belastning, samt kort om de rettigheter deltakeren har, sier Hølen.