Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT)  hadde på sitt møte 28. mai en diskusjon om emnet syntetisk biologi – sett i lys av den nye, store nyheten om Craig Venter og hans nye bakterie.

Vi har utfordret to av medlemmene med 6 spørsmål om emnet:
Leder av komiteen, Dag Helland, som til daglig er professor i molekylærbiolog ved Universitetet i Bergen (UiB) og nestleder Deborah Oughton, professor i miljøkjemi og sekretær for Etikkrådet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Spørsmål 1:

Nylig skapte Craig Venter igjen store overskrifter i nasjonale og internasjonale medier. Han har skapt ”kunstig liv” dvs en helt ny bakterie der hele kromosomsettet er skapt fra bunnen av. Man skal visst være forsiktig med å bruke store ord om ny forskning i og med at den alltid bygger på en mengde tidligere forskningsresultater. Men er det likevel rimelig at mange av oss oppfatter det som et ”vannskille” for forskning, et gjennombrudd på linje med skapelsen av Dolly, som innleder en helt ny måte å drive forskning på liv på?

Dag Helland, portrettHelland: Syntetisk biologi er en videreføring og videreutvikling av genteknologien som startet på begynnelsen av 70-tallet. Denne teknologien måtte komme som resultat av all god forskning som er gjort i molekylærbiologi de siste tiårene, ikke minst sekvensering av genomer fra ulike organismer, inklusiv mennesket.

Craig Venter sin siste forskning kan vanskelig kalles ”kunstig liv” siden konstruksjonen av den nye organismen er, slik vi kjenner det fra det som til når er publisert, helt og holdent er basert på generelle molekylærbiologiske prinsipper, og de ulike genetiske elementene som han har brukt, har oppstått ved naturlig evolusjon.
Jeg er uenig i at ”Dolly-teknologien” er en hel ny måte å drive forskning på liv på, som antydet i spørsmålet.

Deborah Oughton, portrettOughton: Jeg må innrømme at jeg er en smule skeptisk i forhold til hvor banebrytende forskningen til Venter er, og i hvilken grad man kan si at han virkelig har skapt ”kunstig liv”. Jeg likte analogien til Steve Jones, professor i genetikk ved University of London, som hadde denne kommentaren: ... Ideen om at Venter ”leker Gud” er helt tullete. Det han har gjort i genetiske termer, er analogt med med å ta et Apple Mac-program og få det til å virke i en vanlig PC, og så si at han har laget en helt ny computer. Forskningen er ikke triviell, men nyheten har fått altfor stor oppmerksomhet.”...  Men vi som arbeider med forskningsetikk ønsker debatten velkommen, og det er postitiv at dette skaper diskusjon om etikk og forskning generelt.

 

Spørsmål 2:


Craig Venters nye resultater er tuftet på det man vanligvis kaller for ”syntetisk biologi”. Mange oppfatter det som et slags nytt ”paradigme” innen biologi og bioteknologi. Annen bioteknologi er visst mer opptatt av å forstå hvordan genetisk informasjon er sammensatt for så å sette det hele i system. Dette er en analytisk framgangsmåte. Syntetisk biologi derimot synes å være mer inspirert av datateknologien og informasjonsvitenskap: å sette sammen enkelte informasjonsmoduler etter behov for å designe nye livsformer. Mener dere at syntetisk biologi tar farlige snarveier der man helst bør ha detaljert forståelse først?

 

Helland: Jeg har problemer med å se at syntetisk biologi slik den er representert i den aktuelle forskningen, er et paradigmeskifte. Slik jeg ser det, representerer ikke dette ny fundamental biologisk innsikt og forståelse. Bruk av informasjonsteknologi er nødvendig både i den analytiske og den syntetiske biologien, da det her er snakk om enorme datamengder, sekvenser. Bioinformatikk er utviklet over de siste tiår og er i videre utvikling som et helt nødvendig verktøy for å analysere genomer (den samlede genetiske informasjon i en organisme eller celle.)

Oughton: Syntetisk biologi er et så omfattende felt, at jeg finner det vanskelig å si at teknologien i seg selv tar farlige snarveier. Forskningen til Venter gir oss imidlertid en konkret case å diskutere, for det viser oss hvilket potensiale som kan ligge der. For å diskutere hva dette kan føre til, må man imidlertid se saken i forhold til den konteksten den hører hjemme. Venter ”selger” sin nyhet som meget nyttig, men for hvem og til hva – det vet vi ikke nok om ennå. 

Spørsmål 3:


Når det er sagt, har vi grunn til å tro at syntetisk biologi nå eller i nær fremtid vil utfordre våre forståelser av hva liv egentlig er? Dette er jo et eldgammelt spørsmål, der ikke minst også andre disipliner har prøvd seg. Med andre ord, vil syntetisk biologi påvirke vår ”filosofi” om det spesifikke ved livet?

Helland: Å diskutere hva liv er, kan jeg ikke i et kort intervju. Jeg tviler også på hvor fruktbart det spørsmålet er, rent vitenskaplig.
Syntetisk biologi åpner for større innsikt i å forstå biologiske prosesser. Dette vil åpne for nye fruktbare muligheter til studier av medisinsk problemstillinger og for utvikling av industrielt viktige organismer.

Oughton:  Jeg tror ikke vi trenger syntestisk biologi til å skape debatt om hva liv er, men klart at forskningen hans blant annet kan hjelpe til med å konkretisere noen av disse filosofiske spørsmålene og tvinge oss til å konfrontere våre egne intuitive reaksjoner. Kanskje kan man sammenligne debatten med spørsmålet om hva det betyr å være ”naturlig”, som blir ofte stilt i forbindelse med bioteknologi – for eksempel forskjell mellom genmodifiserte organismer og tradisjonell arv. Utviklingen innenfor IT og AI (Artificial Intelligence) er andre områder som setter fokus på spørsmålet om definisjon av liv.  

Spørsmål 4:DNA-streng (illustrasjon)

 
Da må jeg legge til et annet spørsmål her: har Craig Venter stilt oss overfor nye etiske utfordringer?

Trenger vi skjerpet etisk refleksjon på dette området?

Helland: Etter min mening ikke. Da vi fikk genteknologiloven i 1993 mente noen forskere at dette ville hindre utviklingen av norsk forskning. Jeg tror det er andre årsaker til at norsk bioteknologisk forskning ikke har markert seg sterkere internasjonalt. Genteknologiloven slik den er i dag, dekker alle potensielt uheldige bruksområder av produktene fra syntetisk biologi.

Oughton: Jeg tror at de mest omfattende etiske spørsmål Venter har skapt så langt, er i forbindelse med tidligere forskning, for eksempel med utfordringene koblet til patent og kommersialisering ved kartlegging av det humane genomet. Hvem har rett til å eie liv? Jeg mener forskningen stiller etiske utfordringer hele tiden – både i forbindelse med uante konsekvenser og mulige nye bruksområder. Vi trenger etisk refleksjon rundt disse spørsmålene i de fleste sakene.   

Spørsmål 5:

 
Når den moderne bioteknologien startet med rekombinant DNA teknologi, uttrykte mange forskere bekymring på grunn av bio-sikkerhet. Det førte blant annet til i 1975 at Asilomar konferansen etterlyste et felles regelverk med konkrete sikkerhetstiltak. Slikt er på plass, men nå er bekymringen igjen på dagsorden, og da særlig i forbindelse med at for eksempel terrorister eller andre med viten og vilje setter sammen farlige organismer og slipper dem ut i miljøet. Det at det finnes en slags postordre service for deler av slikt arbeid virker ikke beroligende på folk. Kan vi sikre oss mot slik bioterrorisme eller annen, for eksempel militær, misbruk?

Helland: Asilomar konferansen viste at forskerne som utviklet genteknologien, tok ansvar. Bare de hadde kompetanse til å se potensielle farer på det tidspunktet.  De midlertidige restriksjonene de innførte for kontroll av utviklingen, var fornuftige rett etter denne konferansen. Men forskerne erfarte jo snart at potensielle farer var vesentlig mindre enn de først hadde tenkt seg. De praktiserte føre-var-prinsippet!

Bioterrorisme kan best utvikles med bruk av organismer allerede utviklet i naturen. Genteknologi har begrenset mulighet til å forbedre potensialet for en organisme til å bli brukt som våpen. Hvordan skal f. eks. dette utprøves? De naturlig utviklede patogener har man tross alt en viss kunnskap om!

Alle organismer i naturen har oppstått ved evolusjon og er optimalt tilpasset bestemte miljøer. Organismer utviklet med syntetisk biologi for bestemte formål og med bestemte egenskaper, vil mest sannsynlig være lite tilpassede naturlige miljøer. I følge genteknologiloven vil slike organismer bli dyrket i innesluttede miljøer og faren for spredning er derfor begrenset. Tilsvarende lover og regler vil også bli anvendt i andre land. Konsekvensen av ukontrollerte oljeutslipp er nok større for miljøet.

Oughton: All kunnskap og forskningsresultater kan misbrukes, mens det meste har potensielle fordeler. ”Dual use” problematikk kan kobles til mange forskningsområder, både innenfor og utenfor syntestisk biologi. Det som er viktigst, er en bred debatt om temaet det gjelder. Og denne må inkludere mange faktorer, og ikke minst de biologene som driver med forskningen. De har tross alt god innsikt i mulig bruk eller misbruk. De har også muligheten til å bidra med å redusere uheldige konsekvenser. Man kan sammenligne denne situasjonen med debatten rundt kjernefysikk, et annet forskningsområde med mulighet for å kunne brukes til medisin, energi og våpen. På dette feltet var det forskerne selv som var tidlig ut med å stille spørsmål om de etiske utfordringene 

Spørsmål 6:


Til slutt: NENT har forskningsetiske retningslinjer. Er de mulige problemer som syntetisk biologi kan reise i fremtiden godt dekket i disse retningslinjene?

Helland: Ja, det er de absolutt: ”Føre-var” prinsippet må alltid være in mente, og de andre delene av retningslinjene dekker også problemer og spørsmål som syntetisk biologi kan reise.

Mye av skepsisen til syntetisk biologi vil komme fra personer med begrenset eller ingen forståelse av molekylærbiologiske prinsipper. Formidling av forskningen, slik det er sagt i NENT sine retningslinjer, vil derfor bli en viktig oppgave for forskerne som arbeider med syntetisk biologi spesielt og molekylærbiologi generelt.
En viktig oppgave må bli ikke å spre ubegrunnet frykt.

Det er også viktig at det blir optimal åpenhet rundt denne forskningen. For den industrielle forskningen kan nok dette være et problem.

Oughton: Ja, absolutt - alt fra overordnet mål med forskning, til forskningens ansvar i å bidra til global rettferdighet. Blant annet ved at all kunnsakp skal deles – også med utviklingslandene. (NENTs retningslinjer punkt 5).

Debatten om etiske dilemma i all forskning, også når det gjelder syntetisk biologi, må være åpen for alle.