Universitetet i Oslo har de siste årene iverksatt en rekke tiltak for å fremme god vitenskapelig praksis. Dette har blant annet sammenheng med Sudbø-skandalen for 4 år siden. Blant tiltakene som har blitt satt i verk, er et pilotprosjekt med IT-basert registrering.

Frivillig registrering

Tiltakene ble testet ut blant forskere ved fem ulike institutter.

Prosjektdeltakere skulle i prosjektet ta i bruk fire nye dokumentasjonstiltak i Frida og UiOs eget elektroniske forskningsarkiv:
Av de frivillige tiltakene var en personlig forskningsetisk erklæring basert på relevante forskningsetiske retningslinjer, så som NENTs retningslinjer for naturvitere. Forskerne skulle bekrefte at de kjente dem og love å følge dem. I tillegg skulle forskerne fylle ut egen frivillig erklæring om at Vancouver- reglene om medforfatterskap var oppfylt ved hver ny publikasjon.

To andre tiltak var obligatoriske. Dette gjaldt arkivering av elektronisk underlagsmateriale ved nye vitenskapelige publikasjoner og registrering av prosjektomtale for alle nye forskningsprosjekt. 

Forsøksprosjektet startet opp i november 2007 og ble avsluttet i mars 2009. En ekstern evaluering av tiltakene, basert på en spørreundersøkelse blant deltakerne, var klar sist høst.

Ikke tro på forskningsetisk løfte


Ett av funnene i evalueringen er at kun 28 % av deltakerne valgte å avgi en forskningsetisk erklæring. Hvorfor de ikke gjorde dette, ble i spørreundersøkelsen forklart med at de ikke hadde noen tro på at et slik løfte kunne forhindre juks. Et slikt løfte ble også oppfattet som et PR-tiltak fra universitetets side. Det ble også påpekt av en del deltakere at Sudbø, som lege, kom fra et miljø hvor det avgis legeløfter, men det hadde likevel ikke stoppet ham.

Noen ønsket heller ikke å forplikte seg til enkelte av formuleringene i de forskningsetiske retningslinjene gitt av de forskningsetiske komiteene. Dette gjaldt dem som var aller mest interessert i forskningsetikk. Det var først og fremst NENTs retningslinjer, og da spesielt de første fem punktene som omhandler forskningens samfunnsansvar, respondentene var kritiske til.

- Dette er ikke så underlig, sier Ragnvald Kalleberg, som har stått for evalueringen av prosjektet. Kalleberg har lang erfaring i arbeid medRagnvald Kalleberg, portrett forskningsetiske problemstillinger blant annet som leder i NESH i to perioder og nå som medlem av det nasjonale granskingsutvalget for redelighet i forskning. - Som jeg skriver i rapporten ”Forskningsetiske normer og verdier påføres ikke utenfra, men inngår som konstituerende elementer i velfungerende forskningsmiljø”:  - Alle er jo for demokrati og fred, men flere har blitt provosert fordi  de er så fjerne fra forskningens hverdag. - Jeg tror nok at NENT bør få en bedre dialog med de naturvitenskapelige og tekniske miljøene i forbindelse med en revisjon av retningslinjene, sier han. -Å avgi slike løfter blir raskt en slags forskningsetisk glasur og verken etikkomiteene eller universitetene bør bidra til dette, selv om det naturligvis ikke er intendert, mener Kalleberg, som har forståelse for de motforestillingene prosjektdeltakerne hadde til akkurat dette tiltaket. – En slik erklæring kan fort virke som man sender et signal om mistillit og er neppe effektivt.

I motsetning til å avgi et forskningsetisk løfte, var det svært mange som erklærte å ha fulgt reglene for forfatterskap. Undersøkelsene viste at i de miljøene hvor medforfatterskap er svært utbredt, er også reglene for slikt forfatterskap best kjent. Det ble også avgitt nesten 10 ganger så mange erklæringer om at man hadde fulgt reglene for medforfatterskap, enn avgitte vitenskapsløfter.

Kjente ikke etiske retningslinjer


Et annet funn var at en fjerdedel av de som svarte i evalueringsundersøkelsen, sa at de ikke kjente til noen forskningsetiske retningslinjer før de ble gjort oppmerksomme på dem gjennom prosjektet. Dårligst stilt var det blant informatikere og biologer. Her var det nærmere halvparten (45 %) som ikke kjente slike retningslinjer.  – At det var så mange som ikke kjente til forskningsetiske retningslinjer, var av de funnene som overrasket meg mest, sier Kalleberg.

Når det gjaldt innlegging av forskningsdokumentasjon, var respondentene positive til dette, men mange hadde likevel ikke lagt inn slik dokumentasjon i løpet av prosjektperioden. Dette ble i den påfølgende spørreundersøkelsen forklart med at de ikke hadde startet nye prosjekter i perioden, eller var usikre på om det var et nytt prosjekt eller videreføring av et allerede igangsatt prosjekt.

Lagring av grunnlagsdata


Et tiltak for å kunne dokumentere sine funn og vitenskapelig etterprøving, er lagring av rådata. Dette var også en del av den IT-baserte tiltakspakken. Kun 11 av 289 forskere lagret sine grunnlagsdata i løpet av prøveprosjektets 16 måneder. – Men husk at dette tilsvarte ikke 11 personer, da det som regel dreide seg om større prosjektgrupper hvor én person registrerte på vegne av hele prosjektet, sier Kalleberg.

Hvorfor ikke flere hadde lagret grunndataene, ble i spørreundersøkelsen forklart med at de ikke hadde hatt nye prosjekter basert på slik materiale, hadde lagret det lokalt på sin PC, eller ikke trodde at universitetet hadde nok lagringskapasitet til datamengden. Over halvparten av respondentene mente likevel at dette var et godt tiltak for å kunne etterforske en påstand om uredelighet i fremtiden.

Integrert i undervisningen


- Det er viktig at forskningsetikk blir en integrert del av undervisningen allerede på bachelor-nivå, sier Kalleberg. - Det kan for eksempel gjelde god journalføring eller god henvisningsskikk. Kalleberg legger i rapporten vekt på at undervisning og veiledning er underutnyttet når det gjelder å bidra til bevisstgjøring og opplæring om forskningsetikk. -Poenget er, avslutter Kalleberg, - at etisk forskning også er god forskning.

Evalueringsrapporten er nå oversendt Universitetet for videre behandling. Rapporten kan lastes ned som PDF-fil fra UiOs nettsider: http://www.iss.uio.no/personer/vit-sos/ragnvald/evaluering-uio.pdf (947 kb)