En rekke profesjoner, som journalister, redaktører, leger, sykepleiere og prester har et sterkt taushetsvern og ikke vitneplikt overfor domstolene. Forskere derimot har ikke absolutt taushetsplikt – de har lovfestet rett og plikt til å opplyse om antatt alvorlige straffbare forhold som planlegges eller gjennomføres.

Hvilken betydning har dette for forskere og deres mulighet til å gjennomføre god forskning? Bladet Forskningsetikk retter i et temanummer (02/09) søkelyset mot denne problematikken og spør om forholdet mellom kildevern og lovpålagt plikt til å melde fra eller vitne om straffbare forhold påvirker muligheten til å gjennomføre forskning.

Taushetsplikt handler samtidig om kildevern i bredere forstand og reiser en rekke forskningsetiske spørsmål knyttet til forskers eventuelle moralske plikt til å handle på bakgrunn av opplysningene, for eksempel når de som deltar i forskning eller andre er utsatt for en risiko.

Seminarets første del fokuserer på det juridiske og stiller spørsmål om hvilke lovkrav som gjelder med hensyn til forskers taushets- og varslingsplikt. Foredragsholderne vil belyse tematikken generelt og sett i lys av aktuelle cases, og drøfter bl.a. følgende spørsmål: Hva består forskers taushetsplikt i? I hvilke situasjoner har en forsker varslingsplikt? Kan forsker i praksis love utvalget anonymitet? Er det slik at varslings- og vitneplikten begrenser eller hindrer forskning om tema eller miljø som potensielt kan føre med seg informasjon om fremtidig kriminell aktivitet? Trenger forskere bedre kildevern enn de har i dag?

Andre del av seminaret handler om de etiske og moralske spørsmålene og hvordan de kan eller bør påvirke forskningsprosessen. Foredragsholderne diskuterer forholdet mellom juss og etikk og stiller spørsmålet om det lovlige alltid er etisk forsvarlig, og om forskningstema og fokus setter etiske rammer for forskningsdesign, hva gjelder metode for innsamling av data, informasjon til deltakerne og de taushetsløfter som gis.

 PROGRAM OG PÅMELDING