Referat åpent møte 3/9 2009

De viktigste temaene som ble tatt opp var:

- Det gjøres ikke nok forskning med de små barna. Det etterlyses særlig longitudinelle studier, hvor barnehagebarn følges i mange år.
  
-  Det bør stilles strenge krav til forskeren, forskning med barn reiser særlige utfordringer.
 
-  Er barnet objekt eller subjekt i forskningen?

- De minste barna kan ikke selv avgi informert samtykke, foreldre må gjøre dette på vegne av barna. Det forskningsetiske kravet ligger hos forskeren. Spesielt viktig er informasjonen om at man kan trekke seg når som helst fra et forskningsprosjekt.

- Forskningsetikken må ikke stoppe viktig forskning

- Hvorfor lage flere og flere barnehageplasser når man ikke vet om det er bra for de små?
    
- Er det for tett forbindelse mellom barnehageforskning og politikk?
 

Over hundre forskere, førskolelærere, studenter og andre interesserte hadde funnet veien til debatten om barnehageforskning og etikk. 

Helene Ingierd fra NESH åpnet møtet ved å fortelle om hvorfor kveldens tema er aktuelt og viktig for Forskningsetiske komiteer og NESH spesielt. NESH ønsker med møtet å rette fokus mot forskning som er gjort og som gjøres med barn i barnehager, og de etiske utfordringer slik forskning reiser. Det er bred enighet om at mer forskning om barnehager vil være av det gode. Men da reiser flere problemstillinger seg. Hvordan går vi frem for å innhente kunnskapen? På hvilken måte inkluderes barna i forskningen? Hvilke etiske hensyn er det nødvendig å ta ved forskning med barn? Og i hvilken grad legges forskningen til grunn når politiske beslutninger tas?

Deltakerne i panelet fikk hver seg ca. 10 minutter til innlegg.

Anne Inger Helmen Borge har lang erfaring i å forske med barn, hun sier at slik forskning har pågått siden 50-åra. Den gangen spurte man mødrene, nå er vi kommet så langt at vi skal spørre barna. Hvis vi får lov da, som hun sier. Forskningsetiske hensyn er strenge og det skal de være. Men det må ikke bli slik at disse hensynene stenger for viktig forskning.

Simen Tveitereid reiste spørsmålet om hva vi faktisk vet om barnehagens betydning for barn i boka Hva skal vi med barn?. Han mener at politikere er mer opptatt av samfunnets beste enn av barna. Blant annet mener han at den store barnehagereformen ikke burde vært vedtatt før man hadde mer kunnskap.

Lars Smith er spesielt opptatt av utviklingspsykologi. Det er godt dokumentert at barn over to år har godt av å gå i barnehage, hevder han. Etter andre leveår trenger ikke daglig atskillelse å danne så mye stress. For barn under to år er det annerledes; de er spesielt sårbare og trenger trygghet i tilknytningsfasen. Hvis barna har en dårlig familiesituasjon, er barnehage det beste, selv om de er små. Smith etterlyser satsning på longitudinelle studier, og at Forskningsrådet bevilger penger til studier hvor barn kan følges gjennom hele oppveksten.

Anne Trine Kjørholt fremhevet at barnehageforskninger et forsømt forskningsfelt i Norge. Både barnehager og samfunn er i endring og forskning gjort i andre land, har ikke nødvendigvis overføringsverdi til Norge, mener hun. Kjørholt er opptatt av etiske utfordringer på et overordnet nivå, og hvordan våre begreper og forestillinger om barn er med på å bestemme valg av problemstillinger og forskningsdesign. Forskning er ikke farlig, men må gjøre med dyktighet og varsomhet.

Elisabeth Backe-Hansen fokuserte på hvordan vi posisjonerer barnet i forskningen. Er barnet et middel for å få til det man vil i samfunnet, eller er barnets beste et mål i seg selv? Hun minner om at Barnekonvensjonen er 20 år; der står det blant annet at barnet har rett til deltakelse. Medvirkning er viktig, men hva gjør vi egentlig når barna medvirker?

Jan - Erik Johansson – påpeker den veldige endringen som foregår i samfunnet, ”Hemmafruen er gått i graven” som han sier og barnehagene er et svar på samfunnsendringene. Det er gjort mye forskning, men det ikke er lett å vite om forskning gjort i for eksempel USA har overføringsverdi til Norge. Han trekker også fram det etisk vanskelige med ”det informerte samtykket”.

Dag Thomas Gisholt, myndighetenes representant, kunne bekrefte at: Ja, departementet bestiller forskning. Utforming av Stortingsmeldinger er ofte katalysator for hvilken kunnskap som må frambringes. – Departementet bestiller ikke forskning for å legitimere politisk handling, understreker han.