Professor John Harris, Universitetet i Manchester, har offentlig tatt til orde for fordelene med bruk av kognitivt forbedrende midler; blant annet i tidsskriftet Nature. Harris åpnet møtet om dette tema i Vitenskapsakademiet i går. Han startet med et sitat av Oscar Wilde. - Å være egoistisk er ikke å leve slik man selv vil, men å få andre til å leve slik en selv vil. Dette var hans utgangspunkt. Hvis hjerneforbedrende midler er sikre nok, hvorfor ikke bruke dem, spurte han ut i salen.

Lavere kostnader i utdanning


-Skole og utdanning er kostbart, sa Harris. Men hvis vi kunne forbedre unges utgangspunkt og gjøre dem mer mentalt mottakelig for kunnskap, ville dette være svært kostnadseffektivt for samfunnet, mente han.  – Og medisiner er en billig ressurs i motsetning til utdanningssystemet.
Harris snakket videre om hvilken betydning syntetisk sollys hadde hatt for menneskeheten.

– Tidligere la vi oss med solen og sto opp når dagslyset kom tilbake. Ved oppfinnelser som ga oss kunstig lys, fikk vi enormt utvidete muligheter til menneskelig aktivitet døgnet rundt. Skulle vi forby syntetisk lys, spurte Harris forsamlingen. – Den som velger å ta en pille for å bli glup, er glup, mente Harris. De gjør det jo bare enklere for seg selv, og hvis hjerneforbedrende medikamenter i sum er bra, når man også vurderer bivirkninger, ser jeg ingen grunn til ikke å bruke dem, sa han. Men medgikk at han selv ikke brukte noen form for hjernedop.

Høy IQ gir ikke nødvendigvis suksess


Hjerneforskeren Steven Rose fra Open University i Milton Keynes i Storbritannia var betydelig mer skeptisk til hjerneforbedrende midler. Nevrobiologen har arbeidet med hjernens funksjoner og hukommelsesforbedring i en mannsalder.  –Hva menes egentlig med forbedring av hjernen? spurte han. - Er det høyere IQ, høyere EQ, at man får skjerpete sanser, bedre hukommelse eller blir mer kreative? Eller er det at men får en mer sosialt akseptert oppførsel? Dette må avklares, mente han. Og hvis det er høyere IQ man streber etter, så viser det seg at det er ingen sammenheng mellom høy IQ og suksess, la han til. Hjernen er svært kompleks,  og vi vet svært lite om hvordan dette kan fungere. Han stilte også spørsmål om hvorfor ikke John Harris selv brukte hjerneforbedrende midler.

”Alle” bruker hjernedop


-Hjerneforbedrende midler har vært brukt i alle tider, sa professor Holger Urisn fra Universitetet i Bergen. Han har arbeidet med nevrovitenskap hele sitt yrkesliv. - De fleste av oss bruker en eller annen form for hjernestimulerende midler enten det er nikotin eller kaffe . Sterkere midler har også lenge vært i bruk; slik som amfetamin. Men det som vi vet fra forskning, er også at virkningen av et middel kan være betinget av hvilken forventning man har. I eksperimenter har det vist seg at folk kan bli skikkelig fulle av å drikke alkoholfritt hvis de faktisk tror at det er alkohol de drikker. Responsen styres av forventningene, forklarte han.  Derfor er det viktig å få kartlagt den faktiske effekten i randomiserte forsøk. Han understreket imidlertid, som Rose, at hjernen er en svært komplekst system, som man må nærme seg med respekt.


Om lag 80 personer hadde funnet veien til Vitenskapsakademiet denne ettermiddagen i anledning møtet Better brains- time for cognitive enhancenent som ble arrangert av Den nasjonale  forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) og Teknologirådet.

Deltakere i debatt med Steven Rose i pausen.