Den engelskspråklige, indiske avisen Patriot brakte i juli 1983 nyheten om at aids skyldtes amerikanske eksperimenter. Avisen var kjent for å videreformidle desinformasjon fra den sovjetiske etterretningsorganisasjonen KGB (se faktaboks).

Aktive tiltak for å destabilisere og splitte den vestlige verden, og stille USA i et dårlig lys, var ifølge tidligere KGB-general Oleg Kalugin «hjerte og sjel» i sovjetisk etterretning. Ordinær spionasje hadde mindre betydning. Kalugin ledet i mange år Sovjets etterretning mot USA.

En annen avhopper, Vasili Mitrokhin, hevder det var KGB som lanserte konspirasjonsteoriene rundt drapet på John F. Kennedy, spredte rykter om at FBI-direktør J. Edgar Hoover var homofil, og at månelandingene bare var juks.

Ifølge New York Times kan også historien om at det var CIA som sto bak attentatet mot pave Johannes Paul i 1981, og at rike amerikanere kjøper fattige barn fra Latin-Amerika for å bruke organene deres, krediteres KGB.

Aids fra Pentagon

Ikke minst fabrikkerte KGB historien om at aids var skapt i Fort Detrick, Maryland. Det er helt riktig at Fort Detrick var senter for utvikling av amerikanernes biologiske og kjemiske våpen. Men etter at president Richard Nixon i 1969 stanset utviklingen av slike våpen, har aktiviteten ved senteret kun vært rettet inn mot å utvikle forsvar mot slike våpen, ifølge amerikanske myndigheter.

I 1983 passet aids godt for en desinformasjonskampanje. Dette var en ny og skremmende sykdom. Da Patriot presenterte sin artikkel, var det bare et halvt år siden diagnosen aids ble stilt i Norge for første gang. Hiv-viruset var fortsatt ukjent, og det var ingen som visste hvor eller hvordan sykdommen hadde oppstått.

KGB brukte ofte engelskspråklige aviser i fattige land for å plante sine historier. Patriot hevdet at redaksjonen hadde mottatt et brev fra en velkjent amerikansk forsker og antropolog som ønsket å være anonym. Ifølge brevet som avisen gjenga, var aids et resultat av et Pentagon-eksperiment for å utvikle et biologisk våpen som var kommet ut av kontroll. Amerikanerne var nå travelt opptatt med å deportere de smittede til fattige land, ble det hevdet.

Patriots opplag var bare på 35.000 eksemplarer, men historien fikk ganske bra spredning og ble holdt varm ved at sovjetisk presse stadig henviste til avisartikkelen. Dette var en mye brukt taktikk for å gi de falske historiene et langt liv.

Falsk forskning

Men denne gangen ville KGB noe mer og kastet sine øyne på akademia. Hva ville skje hvis de i stedet for å dikte opp anonyme forskere, fikk en anerkjent forsker til å dikte opp en forskningsrapport?

Tre år etter at artikkelen i Patriot sto på trykk, ble rapporten «AIDS: Its Nature and Orgin» presentert i en brosjyre med tittelen: «AIDS: USA-home made evil; NOT imported from AFRICA». Brosjyren ble delt ut på en konferanse for Organisasjonen av alliansefrie nasjoner med deltagere fra mer enn 100 utviklingsland. Bak rapporten sto biologen Jakob Segal og hans kone Dr. Lilli Segal.

De to tidligere STASI-offiserene Günter Bohnsack og Herbert Brehmer har skrevet boka «Auftrag: Irreführung» (Oppdrag villedning). Der forteller de om hvordan de samarbeidet med KGB for å gjenopplive aids-konspirasjonen ved å bruke Segals posisjon som anerkjent forsker.

Ekteparet Segal brukte å bli presentert som franske forskere, men deres bakgrunn var atskillig mer komplisert enn som så. Jakob Segal var litauisk jøde født i St. Petersburg i 1911 og utdannet seg i Tyskland der han meldte seg inn i kommunistpartiet. Da Hitler grep makten, flyktet han til Frankrike. Der traff han tyske Lilli, og begge gikk inn i motstandsbevegelsen.

De to ble sovjetiske statsborgere da Sovjet annekterte Litauen. På begynnelsen av 1950-tallet fikk Jakob Segal et professorat i biologi ved Humboldt-universitetet i Øst-Berlin. Flere kilder hevder at han allerede da var rekruttert av KGB eller østtyske STASI.

Etter hvert ble han altså brakt inn i historien om at USAs militære hadde skapt aids. STASI kalte desinformasjonskampanjen Operation Denver. I vestlige medier omtales den bare som Operation Infektion.

Historien eksploderer

Segal var 75 år da rapporten «AIDS: Its Nature and Orgin», senere kjent som «Segal-rapporten», ble lansert. Han hadde egentlig pensjonert seg og flyttet til Mexico City etter noen år ved Cubas nasjonale forskningssenter i Havanna.

Vi vet ikke om han trodde på teorien han frontet, men han avviste at rapporten var diktert av KGB. Segal hevdet aldri at han satt på håndfaste vitenskapelige bevis, men mente likevel at hans teori og hypoteser måtte overbevise alle om at aids var et våpen skapt av amerikanerne.

Historien eksploderte i nyhetsmedier verden over. I løpet av ett og et halvt år spredte den seg til mer enn 80 land og ble gjengitt på mer enn 30 ulike språk.
Til slutt nådde den også millioner av amerikanere gjennom det nasjonale TV-selskapet CBS.

Gorbatsjov beklaget

Segals rapport fikk stor spredning. Den greide imidlertid ikke å overbevise det akademiske miljøet – ikke en gang det sovjetiske.

Viktor Zhdanov, som var Sovjets ledende aids-ekspert, pekte på feil og mangler i Segals rapport. Andre ledende sovjetiske medisinske eksperter sa de trodde aids hadde et naturlig opphav.

I resten av verden karakteriserte forskere ganske enkelt Segals rapport som løgn. Amerikanske myndigheter la frem overbevisende dokumentasjon for at aids-konspirasjonen ikke var noe annet enn nettopp en konspirasjon. Det endte med at Sovjets leder Mikhail Gorbatsjov beklaget hele saken i et møte med USAs president Ronald Reagan.

Russlands trollfabrikk

Desinformasjonen fikk bare et midlertidig tilbakeslag da kommunismen falt. I dag styres Russland av den tidligere KGB-offiseren Vladimir Putin, og desinformatørene har med internett og sosiale medier fått verktøy deres forgjengere bare kunne drømme om.

Ifølge New York Times kan en rekke konspirasjonsteorier spores tilbake til Russlands trollfabrikk, Internet Research Agency. Blant dem er påstanden om at tusenvis av amerikanere hadde skrevet brev til presidenten med krav om at Alaska måtte gis tilbake til Russland, at den engelske dronningen hadde advart om en tredje verdenskrig og at amerikanernes Fort Detrick sto bak så vel Ebola- som Zika-viruset.

Drøyest var likevel påstanden om at presidentkandidat Hillary Clinton ledet en ring av pedofile fra kjelleren på pizzarestauranten The Comet Ping Pong i Washington. En restaurant som ifølge New York Times ikke en gang har en kjeller, og en historie med så liten troverdighet at en skulle tro at ingen ville videreformidle den.

Likevel fikk historien en spredning i sosiale medier som ifølge New York Times overgikk alt man tidligere hadde sett. Det endte med at en mann fra North Carolina dukket opp og avfyrte skudd inne i restauranten.

30 millioner nyttige idioter

Ifølge en rapport fra Universitetet i Oxford lanserte Internet Research Agency et omfattende angrep mot USA i forbindelse med presidentvalget i 2016. Hensikten var å gi falsk informasjon og polarisere velgerne. Angrepet tok særlig sikte på å få svarte amerikanere til å la være å stemme.

Ifølge rapporten delte 30 millioner amerikanere den russiske trollfabrikkens meldinger på Facebook og Instagram.

I oktober i år meldte Facebook at de vil forby all reklame som oppfordrer velgere til ikke å stemme, og Twitter har bestemt seg for å forby all politisk reklame. Men bare en mindre del av trollfabrikkens postinger på sosiale medier under presidentvalgkampen var annonser.
Det meste var meldinger fra falske profiler.

Konspirasjonen lever videre

Jakob Segal rakk å oppleve at Gorbatsjov dementerte hans konspirasjonsteori om aids. Segal holdt likevel fast ved den helt frem til sin død i 1995. Da hadde både Sovjetunionen og KGB havnet på historiens skraphaug.

De hadde imidlertid skapt et monster som har overlevd dem alle. I 1992 trodde 15 prosent av amerikanere at aids var skapt av landets myndigheter. I 2005 var andelen økt til 25 prosent.

Kilder: New York Times, The Guardian, Der Spiegel, CIA, Lawfare, Tidsskriftet Den norske legeforening, Universitetet i Oxford, NRK, Wikipedia

 

Truer falsk forskning sikkerheten?

Lawfare, en amerikansk nettside som tar for seg sikkerhetspolitikk, skriver at lesere av vitenskapelige artikler både er kritiske og velinformerte og ofte eksperter nettopp på det området de leser om. Derfor er de ikke lette å lure. Dessuten er de få, så spredningen av falsk forskning vil bli begrenset.

En forskningsrapport gir selvfølgelig autoritet til konspirasjonen når den plantes i en avisredaksjon. Men da er man tilbake til den tradisjonelle metoden: å spre falske nyheter gjennom mediene.

Målrettet desinformasjon gjennom forskning kan likevel forårsake stor skade, ifølge Lawfare. Et forskningsområde som er viktig for landet man vil ramme, kan oversvømmes med falske rapporter. Dermed må motparten bruke mye energi på å finne ut hva som er ekte og hva som er juks.

Med den hastigheten vitenskapelige rapporter spres i dag, er det samtidig stor fare for at jukset slår tilbake og forurenser landets egne fagmiljøer, understreker Lawfare.