European Research Councils (ERC) individuelle forskerstipender er ettertraktede, og kampen om dem stor. I søknadsrunden i vår kom 79 forskere gjennom nåløyet og fikk tildelt det mest prestisjetunge stipendet, Advanced Grant.

Helmen Borge er psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo og ferskt medlem i ett av to etikkpaneler som vurderer disse toppsøknadene.

– Dette er forskning hakket før nobelpris. Det er snakk om toppetablerte, superflinke, 50-60-åringer med imponerende CV-er hva gjelder antall priser, verv og tidligere «grants», sier hun.

Forskningsetikken var derimot langt fra imponerende i mange av søknadene, erfarte hun på sin første panelvurdering i Brüssel i mars. Bare én av de 39 søknadene panelet vurderte, gikk gjennom uten noen anmerkninger.

– Det var store forskjeller: Noen var svært grundige i alt fra etisk drøfting til vedlegg med for eksempel nasjonale godkjenninger. Enkelte søknader manglet derimot totalt etisk refleksjon, til tross for at de innebar store etiske utfordringer.

Strengere etikk-krav

Som Forskningsetikk skrev i nr. 1 2019 har EUs krav til forskningsetikk og integritet blitt strengere de siste par årene. Søkere til ERCs ulike individuelle stipender skal blant annet fylle ut en etisk egenevaluering der de beskriver de viktigste utfordringene og hvordan de planlegger å håndtere disse. Alle relevante tillatelser og autorisasjoner, for eksempel fra Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), skal også legges ved.

Søknaden går først gjennom to runder i ett av ERCs fagpaneler. Der blir hovedsakelig den vitenskapelige kvaliteten vurdert. Søknadene fagekspertene innstiller til bevilgning, sendes videre til behandling i etikkpanelene.

I vår innstilte fagpanelene for Advanced Grants 79 prosjekter til finansiering. Helmen Borges panel fikk tildelt 39 av dem. Hver søknad ble vurdert av tre eksperter individuelt og deretter diskutert på et tredagers møte i Brüssel.

Helmen Borge og kollegene fikk brynet seg på alt fra forskning på sjeldne sommerfuglvinger til henting av jordsmonnsprøver i Uralfjellene, robotikk som skulle implanteres i mennesker og kjernefysikk og stråling.

I ett prosjekt, som omfattet barn i flyktningleirer, skulle forskerne gjøre
en rekke observasjoner, ta blodprøver og studere alt fra genetikk til kultur.

– Og så var det ikke én eneste etisk refleksjon, utbryter hun.

På grensen

Psykologiprofessorens oppfatning er at ideene må være ganske grensesprengende for i det hele tatt å betraktes som kandidater til et ERC-stipend.

– Når man beveger seg på grensen til det som er forskbart, blir også forskningsetikken både spennende og utfordrende. I noen tilfeller tenkte flere av oss i panelet at «Dette er det ikke mulig å gjøre».

Hun forklarer at panelet kan ta i bruk ulike virkemidler. 35 av de 39 søkerne fikk tilbakemelding med såkalte «ethical requirements», altså forskningsetiske krav som må følges opp og innfris. Noen av prosjektene med mange slike kommentarer ble anmodet om å oppnevne en lokal forskningsetikkekspert eller opprette en forskningsetisk referansegruppe.

I tre søknader var forskningsetikken så mangelfull at panelet tok i bruk sitt sterkeste verktøy:

– Da hadde vi diskutert så lenge og hatt så mange innvendinger at vi måtte innse vår begrensning. I slike situasjoner sendes søknadene til en ny forskningsetisk vurdering hos en gruppe fageksperter med inngående kjennskap til den konkrete tematikken, forklarer Helmen Borge.

Opptil 35 anmerkninger

Søknadene deles inn i tre hovedkategorier: Physics and Engineering (fysikk og ingeniørvitenskap), Life Sciences (biovitenskap) og Social Sciences and Humanities (samfunnsvitenskap og humaniora). De forskningsetiske kravene varierer mellom fagområdene.

For fagfeltet fysikk og ingeniørvitenskap er det ofte snakk om noen få, forsknings-etiske anmerkninger, ifølge Helmen Borge.

– Jeg pleier å si at man ikke kan spørre et atom om samtykke, så der slipper forskerne litt unna.

For andre kan det oppleves som et sjokk hvor mye arbeid som gjenstår etter at de har fått «ja» fra de vitenskapelige panelene og før pengene eventuelt kan utbetales. Under behandlingen i mars endte mange søknader innen biovitenskap og samfunnsvitenskap og humaniora opp med 15-35 krav og anmerkninger etter panelets vurdering.

– Det indikerer at de ikke hadde en tilfredsstillende forskningsetisk vurdering, fastslår Helmen Borge.

– Når noen skrev helt generelt at «Vi følger alle regler for etikk, kontroll og sånt her ved universitetet» måtte vi si at «Det er fint det, men vi må nok vite helt konkret hvordan dere tenker å gjennomføre forskningen, vi må se alt av samtykkeskjemaer, tillatelser og så videre».

Uten klarsignal fra etikkpanelet og til slutt ERCs Executive Agency (ERCEA), blir det ikke noen penger på kontoen.

– Systemet kan virke veldig grundig og overveldende. I Brüssel er de imidlertid opptatt av at de skal være en støtte- og hjelpefunksjon, at de er pedagoger og ikke kontrollører, påpeker Helmen Borge.

Nesten alle kommer i mål

Kravene fra EU er mange og delvis utfordrende å forstå. Helmen Borge tror forskere ofte ikke har tilstrekkelig kunnskap om gjeldende lover, direktiver og retningslinjer, og heller ikke bruker nok tid eller krefter på å finne ut av det før de sender en søknad.

Underveis i søknadsbehandlingen begynte hun å lure på om noen av forskerne spekulerte i at panelet skulle gi dem «oppskriften». Panelet gir nemlig søkerne en utfyllende rapport med alle forskningsetiske problemstillinger som må behandles og hva som trengs av dokumentasjon.

– Men de mer erfarne i panelet trodde heller forklaringen var at sjansene for
å mislykkes er så store i første omgang. Det er bare 12-13 prosent av de 3000 søknadene som ERC får årlig, som innvilges. Man kan vel si det slik at forskerne «gambler» litt med forskningsetikken, de vil ikke utdype det før de må, sier Helmen Borge.

Tallenes tale tyder likevel på at det i realiteten er en lite risikabel «gambling». Enkelte forskere måtte gjøre større endringer i søknadene og plannene sine, men alle de 79 prosjektene kom helt til mål og fikk penger på konto til slutt. Generelt sett godkjennes nesten alle prosjekter etter at de har vært gjennom den etiske sjekken, ifølge Helmen Borge.

– Er det ikke litt paradoksalt at nesten alle kommer i mål, til tross for at flere har store etiske mangler i utgangspunktet?

– Jo, det kan du si. Men ERCEA satser på dialog for å finne løsninger på vanskelige forskningsetiske dilemma, og prosjektet må gjennomføre tilpasninger slik at det godtas og oppnår «clearance». Det ville koste for mye å ha en slik etikkscreening på alle søknader i første runde.

– Kan man ende opp med et prosjekt som er ganske annerledes og for eksempel mindre ambisiøst enn det fagpanelet opprinnelig bevilget penger til?

– Nei, det tror jeg ikke. Det er som i all forskning at man får ikke alltid gjennomført helt det man hadde som formål. Sann kunnskap og tillit til forskning er grunnleggende. Forskningsetikken hjelper forskerne til å vurdere, utdype og justere etiske aspekter i det enkelte prosjekt.

Plunder og heft

Helmen Borge har mange års erfaring både fra Regionale etiske komiteer for medisin (REK) og forskningsetisk utvalg ved UiO, som hun leder. I tillegg har hun sittet som ekspert i to Advisory Groups i Horizon 2020 i EU-systemet. Hennes opplevelse er at etikken ofte blir oppfattet som «plunder og heft».

– For mange er forskningsetikk en liten bit som blir hektet på til slutt, en bit som de ikke har tid til, som de tror ikke angår dem, og noe som stort sett betyr merarbeid, trøbbel, godkjenninger og byråkrati.

Men etikken er avgjørende for å bevare folks tillit til forskningen, og dermed vilje til delta selv eller å finansiere forskningen gjennom skattepenger, understreker hun. Psykologiprofessoren er også opptatt av ringvirkningen av den grundige etiske prosessen i EU.

– Prosjektene inkluderer mange postdoktorer, stipendiater, assistenter og labansatte. De er framtidas forskere som skal videreføre disse supermiljøene. Da er det veldig viktig at de tidlig erfarer at det stilles etiske krav både til «supersjefen» og til samarbeidende miljøer som inngår i søknaden.

«EU-kontroll» på søknaden

Helmen Borge mener forskerne i større grad må ta etikken på alvor, og de bør gjøre det før de sender inn søknaden til EU – ikke vente til de hører fra etikkpanelet.

– Noen ekstra linjer om forskningsetiske vurderinger i en søknad avspeiler grundighet, kvalitet og refleksjoner over gjennomførbarhet. Det vil virke positivt på fagekspertene som leser mange søknader.

Institusjonene bør også sørge for at de kan gi EU-søkerne gode råd, mener hun.

– Støtteapparatet må være topp oppdatert, og de må kunne plukke direktivene rett ut av hodet. På samme måte som man får EU-kontroll på bilen, må man kunne få EU-kontroll på søknaden sin.