Finansieringssystemet er en viktig del av rammeverket som skal sikre at forskningen som utøves i Norge, er forsvarlig, relevant og av høy kvalitet.

En essensiell del av dette systemet er Forskningsrådet, som i fjor bevilget over 9,7 milliarder kroner til forskning og utvikling. I disse dager sitter forskere landet rundt konsentrert over tastaturene for å rekke søknadsfristen 10. april og sikre seg en del av årets kake.

De vil oppdage at Forskningsrådet har innført nye overordnede vurderingskriterier, og at etikken blir tillagt større vekt. Mens forskningsetikk tidligere var et vedheng i søknaden, skal det nå inngå som en integrert og viktig del av prosjektbeskrivelsene.

Spesialrådgiver i Forskningsrådet Rune Rambæk Schjølberg vedgår overfor Forskningsetikk at etiske refleksjoner har vært for lite vektlagt i søknadsprosessene hittil. Nå vil en utilstrekkelig skildring og vurdering av etikken slå hardere ut enn før.

Det er på sin plass at Forskningsrådet nå gir etikken en mer framtredende rolle. Etikken har likevel en enda mer sentral posisjon i storebror EUs rammeprogram for forskning, Horizon 2020. Der forventes det svært utfyllende og detaljerte utgreiinger om etikk. I tillegg kan eksterne etikkeksperter eller -komiteer kobles
på prosjektet før pengene blir utbetalt, eller i hele prosjektperioden.

En slik prosess kan oppleves utmattende og overveldende. Samtidig kan den bidra til viktig refleksjon og nødvendige justeringer i prosjektet, og dermed forebygge og forhindre etiske overtramp.

Bør Forskningsrådet bevege seg mer i retning Horizon 2020-standard? Svaret er ikke et ubetinget ja. En svært omfattende etikkvurdering vil utvide en allerede tid- og ressurskrevende søknadsprosess, som tross alt ender i null kroner for de aller fleste.

Så la oss i første omgang se hvilke praktiske konsekvenser endringene i Forskningsrådet får – og håpe endringene motiverer institusjonene til å ha forskningsetikken langt framme i pannebrasken i jakten på pengene.