Boken bygger på Lindquists dokumentar «Experimenten» som ble vist i tre deler på svensk TV i 2016 (SVT Dokument inifrån). Det var denne dokumentaren som framtvang en gransking av Paolo Macchiarini og hans forskning.

Granskingen medførte at mange av hans støttespillere i ledelsen ved Karolinska Institutet (KI) og Karolinska Sjukhuset etter hvert så seg nødt til å ta sine hatter, hansker og spaserstokker å gå.

Allerede fra bokens undertittel blir det klart at Lindquists beretning handler om noe mer enn en berømt sveitsisk-italiensk luftveiskirurgs livsfarlige fusking i faget; den tar i tillegg mål av seg å avdekke hvorfor og hvordan dette kunne skje ved et av verdens fremste medisinske fag- og forskningsmiljøer.

Drivende godt fortalt

Boken er også en fascinerende beretning om hvordan en seriøs gravejournalist jobber og de mange etiske gråsoner man kan bli fristet til å bevege seg inn i for å få det beste og mest avslørende skupet. For eksempel kan en journalist som prøver å finne ut om en medisinsk forsker har løyet og jukset, selv ty til hvite løgner og dekkhistorier for å kunne avklare eller avsløre hva som er tilfelle.

Forfatteren får også godt frem at det ikke bare er forskningen som er preget av beinhard konkurranse og kappløp – ja, nær sagt «rotteres» – for å være først ute med en sak.

Boken består av 13 kapitler i tillegg til en prolog som setter scenen og en epilog. Titlene på hvert kapittel, som for eksempel «Tipset», «Varje kirurg har en kyrkogård», «Med kniven på strupen» og «Maraton», viser en forfatter med sans for det dramaturgiske.

Hvert kapittel er ikke bare drivende godt fortalt, men i tillegg spekket med beretninger fra ulike parter – inkludert fra Macchiarini – og sider i denne spektakulære saken. Det er nettopp det som gjør det mulig for leseren å feste tillit til beretningen.

En livsfarlig blanding

De fire h-ordene i tittelen på denne omtalen representerer en svært kort oppsummering av hva denne leser tror er bokens siktemål: å vise hvor livsfarlig blandingen av håp, hype og hybris (overmot) er når den havner i hendene på en forsker som ikke ser ut til å ha skydd noen midler for å nå sine mål, og som dertil i årevis hadde blitt beskyttet og heiet på av ledelsen ved KI og Karolinska Sjukhuset.

Macchiarinis arbeidsgivere så seg tjent med å bruke hans navn og berømmelse som spydspiss i bestrebelsene på å bygge opp et verdensledende forskningsmiljø i regenerativ medisin – til tross for at de helt tilbake til 2011 hadde mottatt veldokumenterte anklager fra både interne og eksterne varslere.

Granskingen Macchiarini til slutt ble gjenstand for, viste at forskningen hans ikke bare var full av forskjønnelser og uetterretteligheter hva angår kliniske virkninger. Den påførte i tillegg pasientene som ble utsatt for den, et helvete av smerter og lidelse – og sannsynligvis livsforkortelse.