Hopp til innhold

Meny

Forskningsetikk nr. 1, 2019

Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK).

Finansieringssystemet er en viktig del av rammeverket som skal sikre at forskningen som utøves i Norge, er forsvarlig, relevant og av høy kvalitet. Forskningsrådet har nå gjort flere endringer i søknadsprosedyrene, og kravet om en tydeligere vektlegging av etikken er en av dem. Forskere som søker penger fra EU, møter en langt mer omfattende etisk vurderingsprosess.

Nåløyet i de tradisjonelle kanalene for finansiering er trangt. En ny trend er forskere som gjennom crowdfunding, eller folkefinansiering, samler inn penger til egen forskning. I dette nummeret av Forskningsetikk kan du lese om Christos Tziatos og Christoffer Rahm som har prøvd denne metoden.

Du kan også lese om en ny studie som har undersøkt institusjoners behandling av uredelighetsanklager, og en doktoravhandling som viser at forskeres klimaformidling lett kan misforstås.

God lesning!

Leder

Artikkel

  • Sigrid Møyner Hohle

    Vi feiltolker fort forskernes klimaspådommer

    Hvilken tilstand vil kloden vår befinne seg i om 50 år eller ved århundreskiftet? Ofte har ikke forskerne en presis sannsynlighet å tilby når det gjelder langsiktige konsekvenser av klimaendringer. Da spiller små ord en stor rolle for hva vi tenker om framtida, ifølge en ny doktoravhandling.

  • Rune Rambæk Schjølberg, spesialrådgjevar i Forskningsrådet

    Etikk blir viktigare for tilgang til pengesekken

    Forskarane sine etiske refleksjonar om eigne prosjekt får heretter ein markert større innverknad på sjansen for å få pengar frå Forskingsrådet.

  • Forskar Aike Peter Rots

    EU har blitt strengare: Skreiv åtte sider om etikk – venta eit halvt år på pengane

    Forskarar som søker pengar frå EU, møter ein meir omfattande etisk vurderingsprosess enn hos Forskingrsådet. – Først opplevde eg EU-krava som ei ulempe, men no er eg takksam også, seier forskar Aike Peter Rots.

  • Diverse såkalt supermat

    Forskning blir markedsføring for «superfoods»

    Ernæringsforskning skulle dreie seg om sunn mat og helse, men merkevaregiganter, landbruksinteresser og leverandører av kosttilskudd ønsker ofte å bruke den til markedsføring. – Vi trenger en brannmur mellom finansiørene og forskerne, mener ernæringsprofessoren Marion Nestle.

  • Christos Tziotas

    Forskere ber folk flest åpne lommeboka

    Christos Tziotas ba folk om støtte til å utvikle kunstig intelligens innen arkeologi, mens Christoffer Rahm samlet inn penger til sin pedofiliforskning. Folkefinansiering kan gi viktig drahjelp spesielt til yngre og kvinnelige forskere, viser studie. Samtidig er fallgruvene flere.

  • Forskerne Svein Mamelund (til venstre) og Eric Breit

    Studie om uredelighetsanklager: Institusjoner skylder på «råtne epler»

    Når det dukker opp mistanker om fusk og uredelighet, skylder institusjonene på særegne forhold knyttet til enkeltpersoner, ifølge en ny case-studie. En slik «råttent eple»-strategi gjør det vanskelig å lære av hendelsene, mener forskerne.

Sett og hørt

Bokomtale

  • Omslag Macchiariani Affæren

    Håp, hype, hybris og helvete

    «Macchiariniaffären. Sanningar och lögner på Karolinska» er tittelen på Bosse Lindquists 456 siders beretning om en forskningsskandale som skulle komme til å ryste Karolinska Institutet og Karolinska Sjukhuset i sine grunnvoller.

Historie

  • Ape som sitter i bur

    Aper fra jungelen ble forsøksdyr i Norge

    På 1960- og 70-tallet var aper så ettertraktet i forskningen at hele bestander holdt på å bli utryddet. Flere enn 700 aper endte sin ferd i norske laboratorier, der mange av dem døde av vantrivsel.

Kommentar

Stipendiaten

  • Ina Marie Lunde Ilkama

    Stipendiaten: Navnet skjemmer ingen - eller?

    Folk snakket uanstrengt om religiøse forhold og var tilsynelatende ikke bekymret for å stå fram med navn. Kaste var derimot et mer betent tema da Ina Marie Lunde Ilkama forsket på den indiske gudinnefestivalen Navarãtri.

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.

Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.