«Mini-hjerner» skaper hodebry

Ved hjelp av stamceller fra mennesker kan forskere utvikle såkalte organoider – miniorganer som brukes til å studere kroppens utvikling og funksjoner. I slike hjerner har forskere ved universitetet i California observert hjernebølger med et elektrisk mønster som ligner det man ser i premature babyer.

Spørsmålet er om disse dyrkede hjernene kan utvikle bevissthet, et spørsmål det foreløpig er svært vanskelig å vurdere: Eksperter er ikke engang enige om hvordan man måler bevissthet hos voksne.
Kilde: www.nature.com

 

Veileder ved funn av skjeletter

Finner du skjelett fra menneske, skal du ringe politiet. Det kan ha skjedd noe kriminelt. Men gamle
skjelettdeler kan også være verdifulle som forskningsmateriale – de kan fortelle mye om
fortiden, og da er det viktig at de håndteres riktig. Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) har nylig gitt ut en veileder som skal bidra til utvikling av gode rutiner for håndtering og forvaltning av slike levninger.
Kilde: www.etikkom.no

 

85 prosent sa ja til kartlegging av kreftgener

Danske forskere har spurt familier med barn som får kreft, om de ønsker kartlegging av barnets gener. Formålet er å finne mulige arvelige risikofaktorer. Funn av sykdomsgener innebærer også en risiko hos øvrig familie, og mange av familiene uttrykte bekymring for hvordan kunnskapen ville påvirke livene deres. Likevel takket 68 av 80 familier ja til kartlegging.
Kilde: www.ku.dk

 

Ønsker seg «legeløfte» for kunstig intelligens

– Det er synd at vi ser få ingeniører som kommenterer kunstig intelligens (KI) og etikk. Det er på tide at ekspertenes stemme kommer frem, sier Inese Podgaiska, generalsekretær i Association of Nordic Engineers – en paraplyorganisasjon for nordiske ingeniør-foreninger.

Podgaiska mener blant annet at de kan bruke Den hippokratiske ed, også kalt legeløftet, som modell:

– Ingeniørenes bevissthet skal finjusteres i forhold til de utfordringer kunstig intelligens utgjør for etiske prinsipper. Vi må ha et ingeniørløfte, akkurat som legeløftet, og det er nødvendig at etikk blir integrert
i ingeniørutdannelsen i fremtiden.
Kilde: www.version2.dkW


Uredelig å angi én ekstra respondent

En professor ved Uppsala Universitet er funnet skyldig i forskningsjuks, etter å ha presset frem en feilaktig angivelse av tall i en studie. 3389 personer hadde svart på en spørreundersøkelse, men professoren fikk endret tallet til 3390. «Expertgruppen för oredlighet i forskning» understreker at feilen er liten, men viser til at professoren har vært klar over feilen lenge uten å rette den, og at han har brukt tallet i en vitenskapelig publikasjon.
Kilde: www.uppgang.com

Røttingen på «signingsferd» med Plan S

Den omdiskuterte Plan S sier i korte trekk at all forskning finansiert av Forskningsrådet skal publiseres via åpen tilgang (Open Access) fra og med 2020. Nå har direktør John-Arne Røttingen vært på turné med implementeringsplanen – en veileder fra gruppen «cOAlition S», der Røttingen er sentral. Målet med turneen har vært å samle innspill «om hvordan man best gjennomfører intensjonene som ligger i planen». Det åpnes samtidig for skriftlige innspill gjennom en høringsrunde.
Kilde: www.universitetsavisa.no