Alvorlig misbruk og grove forbrytelser mot menneskeheten hører til den skamfulle siden av den medisinske forskningens historie. Derfor er det naturlig at mye av forskningsetikken bygger på ønsket om å beskytte den enkelte forsøksperson. Siden tiden etter andre verdenskrig har dette bidratt til en økt regulering av medisinsk forskning.

De siste årene har det også vært mye fokus på forskningsjuks. Norge fikk sin første forskningsetikklov i 2007, i kjølvannet av en stor juksesak. Loven fikk kallenavnet Lex Sudbø, etter legen og tannlegen Jon Sudbø. Han ledet en stor forskningsgruppe ved Radiumhospitalet og forsket på munnhulekreft. I 2006 ble han avslørt for omfattende fabrikkering av data.

I april 2017 kom det ny forskningsetikklov. Loven slår fast at forskningsinstitusjonene, noe som også omfatter offentlige sykehus, skal behandle alle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer.

Forskningsinstitusjonene skal også ha et redelighetsutvalg som minimum skal behandle de mer alvorlige sakene, for eksempel mulig forfalskning, fabrikkering eller plagiering.

15 av 20 mangler utvalg

Mer enn ett år etter at loven trådte i kraft, er det bare 5 av 20 lokale helseforetak med sykehus (se faktaboks) som har fått på plass slike utvalg. Det viser en kartlegging Forskningsetikk har gjort.

En ringerunde avslører at noen av forskningssjefene ved de mindre helseforetakene ikke engang vet hva redelighetsutvalg er.

Etikk går ikke ofte igjen i helseforetakenes forskningsstrategier heller. Blant de 20 lokale helseforetakene med sykehus er det bare 9 som i det hele tatt nevner ordet 'etikk' i sin forskningsstrategi eller tilsvarende dokument.

– Forskningsetikk i sykehusene faller kanskje mellom to ulike departementer. Kunnskapsdepartementet er ansvarlig for forskningsetikkloven, men Helse- og omsorgsdepartementet er ansvarlig for sykehusene, sier Annette Birkeland, sekretariatsleder for Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning.

– Helseforetakene har et selvstendig ansvar for å følge regelverket, understreker senior kommunikasjonsrådgiver Helene Hoddevik Mørk i Helse- og omsorgsdepartementet, som også svarer på vegne av Kunnskapsdepartementet i denne saken.

Noen få går foran

For de fleste helseforetakene i Helse Sør-Øst har det ikke skjedd noe konkret knyttet til redelighetsutvalg. Det gjelder Sunnaas sykehus, Sykehuset i Vestfold, Sykehuset Innlandet, Sykehuset Telemark, Sykehuset Østfold, Sørlandet sykehus og Vestre Viken.

Noen få helseforetak har fått på plass redelighetsutvalg. Rett før sommeren fikk Forskningsetisk utvalg ved NTNU utvidet sitt mandat til også å være redelighetsutvalg for hele Helse Midt-Norge, det vil si Helse Møre og Romsdal, St. Olavs Hospital og Helse Nord-Trøndelag.

Akershus universitetssykehus (Ahus) og Oslo universitetssykehus (OUS) har nettopp gått sammen med deler av Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) om et felles redelighetsutvalg.

Lillian Kramer Johansen er assisterende forskningsdirektør ved OUS og har arbeidet med det nyetablerte redelighetsutvalget. Hun forteller at de har forsøkt å legge til rette for å kunne behandle saker fra flere.

– Men det er ikke kommet noe initiativ fra de andre sykehusene i regionen ennå, sier hun.

I Helse Vest pågår et arbeid med å etablere et felles redelighetsutvalg for hele regionen. Etter planen skal det på plass i løpet av høsten. Utvalget skal håndtere saker fra Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Bergen og Helse Førde.

I Helse Nord er ingenting formalisert enda, men Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) vurderer muligheten for å samarbeide med Universitetet i Tromsø. Finnmarkssykehuset ser for seg å bli med på dette samarbeidet, mens Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset vurderer samarbeid med Nord Universitet.

Strategiene nevner ikke etikk

At så mange av sykehusene ikke har fått på plass redelighetsutvalg, kan reflektere mangel på et overordnet og strategisk fokus på forskningsetikk.

Over halvparten av de 20 undersøkte lokale helseforetakene nevner ikke ordet 'etikk' i sine forskningsstrategier eller tilsvarende. Universitetssykehusene, som står for rundt 80 prosent av årsverkene og kostandene til forskning i helseforetakene, er ikke unntatt:

• Ahus hadde en forskningsstrategi fra 2012–2016 som ikke nevnte etikk. Nå er strategien tatt inn i sykehusets utviklingsplan for 2017–2030, som heller ikke nevner etikk.
• Universitetssykehuset i Nord-Norge nevner ikke etikk i sin forskningsstrategi for 2013–2017, som ikke er blitt oppdatert, og heller ikke i strategisk utviklingsplan for 2015–2025.
• Helse Bergen (Haukeland universitetssjukehus) vier et eget avsnitt til etikk og er alene blant universitetssykehusene om å nevne konkrete tiltak for å styrke forskningsetikken.
• De andre universitetssykehusene nevner etikk, men stort sett bare med
et par setninger.

Blant de regionale helseforetakene (RHF) varierer fokuset på etikk i forskningsstrategiene:
• Helse Vest og Helse Midt-Norge nevner det ikke.
• Helse Sør-Øst har et par avsnitt om etikk.
• Helse Nord har en mer omfattende omtale av etikk, habilitet og forsvarlighet, inkludert konkrete målsetninger hvor ansvaret plasseres både hos institusjonen og hos den enkelte forsker.

Etikk nevnes ikke i RHF-enes oppdragsdokumenter fra Helse- og omsorgsdepartementet. De fire regionale helseforetakene har siden 2015 utarbeidet en årlig rapport om forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Heller ikke disse nevner etikk.

Forventer kjennskap til loven

Hoddevik Mørk i Helse- og omsorgsdepartementet understreker at departementet forventer at helseforetakene er kjent med og følger loven.

– Det er derfor ikke gitt noen særskilte oppdrag om dette. I proposisjonen blir det uttalt at helseforetakene, ved behov, kan styres gjennom den statlige eierstyringen. Helse- og omsorgsdepartementet har så langt ikke sett behov for dette, skriver hun i en e-post til Forskningsetikk.

Hoddevik Mørk svarer ikke direkte på spørsmålet om Helse- og omsorgsdepartementet har gjort noe for å sørge for at sykehusene er informert om kravene i forskningsetikkloven. Hun vektlegger imidlertid at Kunnskapsdepartementet har informert om den nye loven i ulike sammenhenger, også i helseforskningsmiljøene.

– Vår erfaring er at det er stor oppmerksomhet knyttet til loven og viktigheten av arbeid med forskningsetikk, skriver hun.

Kommunikasjonsrådgiveren fremhever også at De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) har en viktig oppgave som støttespiller for forskere og forskningsinstitusjoner.

– Regjeringens viktigste verktøy i arbeidet med å fremme god forskningsetikk er, i tillegg til loven, De nasjonale forskningsetiske komiteene. Ett av målene for FEK er å jobbe for at forskningsinstitusjoner fremmer god forskningsetikk, skriver Hoddevik Mørk.

Lite opplæring

Forskningsetikkloven slår fast at det er institusjonenes ansvar at forskere og andre ansatte får nødvendig opplæring i anerkjente forskningsetiske normer, og at alle som utfører eller deltar i forskningen, er kjent med disse normene.

Forskningsprosjektet Research Integrity in Norway (RINO) la i juni frem sin første delrapport fra en landsomfattende undersøkelse. Den viser at nærmere 37 prosent av norske forskere aldri har deltatt på kurs eller undervisning i forskningsetikk. Nærmere 24 prosent sier de har fått kurs som varte i én dag eller mindre. Kun 16 prosent sier de har fått flere kurs.

Annette Birkeland i FEK tror det er mange forskningsinstitusjoner som ikke har fått med seg at forskningsetikkloven gjelder alle mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, uansett alvorlighetsgrad.

– Ingen vet i hvilken grad institusjonene behandler brudd som ikke er alvorlige, for dette rapporteres ikke noe sted, sier hun.

Mer enn papirarbeid

Birkeland tror forskere ved sykehusene har mye fokus på etikken inn mot godkjenningsprosesser i Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Hun understreker at forskningsetikken går mye lenger enn de formelle kravene.

– REKs godkjenning etter helseforskningsloven har hovedfokus på forskningsdeltakernes autonomi og personvern, men forskerne må også følge øvrige forskningsetiske normtyper. Dette kan for eksempel være forskningsetiske normer om åpenhet, kollegialitet, bærekraft og formidling.

Hun tror sykehusene har en vei å gå for å bygge en kultur hvor forskningsetikk er mer enn papirarbeid, og for å bedre grobunnen for gode forskningsetiske diskusjoner.

– Forskningsetikk er ikke avhengig av en forhåndsgodkjenning. Prosjekter som ikke trenger REK-godkjenning, skal også gjennomføres på en etisk ansvarlig måte, påpeker Birkeland.

Les hvordan Helse Møre og Romsdal vil følge opp: - Dette skal vi ta tak i