Les også hovedsaken: Tre av fire sykehus mangler redelighetsutvalg

– Sykehusene er satt til å utføre et samfunnsoppdrag som er svært alvorlig, blant annet å legge til rette for forskning som kan gi bedre pasientbehandling. Vi kan ikke ta forskningsetikken for gitt, sier Teige.

Helse Møre og Romsdal er blant helseforetakene som utfører minst forskning. Bare 0,3 prosent av de totale driftskostnadene gikk til forskning i 2016 (15,5 millioner av 6,1 milliarder kroner), ifølge NIFU.

I 2017 publiserte forskere ved HMR til sammen 44 forskningsartikler, ifølge HMRs egen forsknings- og innovasjonsmelding. Likevel har helseforetaket satset spesielt på kvalitet og etikk
i forskning.

Monitor og motorer

En egen forskningspost kom på plass i fjor, for å legge til rette for kliniske studier. HMR har også hatt en forskningsmonitor siden 2014. Monitoren følger forskningsprosjekter fra planlegging til publisering og ser over prosjekter, samtykkeskriv og protokoller for å sikre kvalitet og etikk, og at regelverket overholdes. HMR har dessuten sertifiseringskurs for forskere innen legemiddelutprøving.

Forskningssjefen har også etablert et nettverk av driftige forskere som hun kaller forskermotorer. Disse finnes ved alle klinikkene i HMR, og 20 prosent av stillingene deres går til å bistå andre forskere. I løpet av en femårsperiode har Forskningsavdelingen gått fra 1,5 til omtrent 10 stillinger, og samarbeidet med både universitets- og høyskolesektoren og næringslivet i regionen er intensivert.

Satsingen har gitt resultater.

– I 2013 hadde vi tre personer i doktorgradsløp. Nå har vi nærmere 40, forteller Teige. Prosjekter i HMR har også nådd bedre opp i konkurransen om ekstern finansiering de siste årene, ifølge forskningssjefen.

Vil ta grep

Til tross for alt dette er HMR fremdeles en ung forskningsinstitusjon, og forskningsetikken har enda ikke fått noe særlig overordnet fokus. Som hos mange av de andre helseforetakene, nevnes for eksempel ikke 'etikk' i HMRs strategi - og handlingsplan for forskning, eller i forsknings- og innovasjonsmeldinger derfra.

– Jeg har ikke noen annen forklaring enn at vi nesten har tatt dette som en selvfølge. Det er klart forskningsetikken burde fått plass i slike dokumenter. Vi jobber mye med å kvalitetssikre enkeltvise prosjekter og protokoller, men har kanskje ikke sett dette på et overordnet plan, sier Teige.

Hun etterlyser mer fokus på forskningsetikk i den nasjonale dialogen om spesialisthelsetjenesten.

– Jeg kommer til å sette fokus på dette nå umiddelbart. Jeg vil alliere meg med universitets- og høyskolesektoren og bringe dette på dagsorden i Helse Midt-Norge. Her må vi ta en runde med våre egne ansatte om forskningsetikk, og lage en strategi for arbeidet med det, sier Teige.

Hun får støtte av monitor og spesialrådgiver Katarina Mølsæter.

– Vi har mye fokus på kvalitet, og det henger sammen med etikk i mine øyne, men her må vi som foretak ta grep, sier hun.

Ny modell

Ensidig fokus på formelle godkjenningskrav kan i alle fall ikke gi en fullgod forklaring på at HMR har manglet et overordnet, strategisk fokus på forskningsetikk. For eksempel har Mølsæter satt i gang et potensielt banebrytende arbeid med en ny modell for kvalitetssikring av forskning innen ortopedi.

Modellen er basert på kvalitetssystemet Good Clinical Practice (GCP) for legemiddelutprøving, hvor regelverk og retningslinjer er strengere enn for annen medisinsk og helsefaglig forskning.

– Jeg tenkte 'hvorfor skal reglene for utprøving av nye legemidler være strengere enn utprøving av nye, avanserte operasjonsmetoder', sier Mølsæter.

Forskningssjef Teige opplyser om at HMR allerede har prøvd ut modellen på flere ortopediske prosjekter, og at en av studiene er inne i sitt fjerde år med å bruke den. Helseforetaket vil prøve ut og verifisere modellen ytterligere, og deretter lansere den internasjonalt.

– Det er behov for skjerpet kontroll med medisinsk forskning generelt, ikke bare for legemiddelutprøving, sier Teige.

Ryggen rak

Øystein Bjerkestrand Lian er ortopedisk kirurg og seksjonsoverlege ved Kristiansund sjukehus i HMR, og samarbeider med Mølsæter om å prøve ut den nye modellen.

– Selv om et forskningsprosjekt har de formelle godkjenningene på plass, er det hver enkelt forsker og forskningsveileders ansvar å stå rakrygget i forhold til etikken. Vi kan ikke bare lene oss på Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), sier han.

Bjerkestrand Lian er enig i at forskningsetikken bør løftes opp i ulike styringsverktøy, som strategier og handlingsplaner.

– Det skal være krystallklart at forskningsetikken er en vesentlig del av forskningsprosessen. Forskningen vi utfører, har direkte betydning for kvaliteten på helsetjenestene vi tilbyr. Derfor er det veldig alvorlig om dette ikke er på plass, sier Bjerkestrand Lian.

Lokal kompetanse

Dag Arne Lihaug Hoff, seksjonsoverlege og førsteamanuensis ved Klinisk forskningspost HMR

Dag Arne Lihaug Hoff er seksjonsoverlege ved Klinisk forskningspost HMR.

– Det er klart at forskningsetikken må være med i forskningsstrategier. Når det er sagt, så har det skjedd veldig mye i vårt helseforetak de siste fem årene når det gjelder systematisering og kvalitetssikring av forskning. Det i seg selv bidrar til å heve den forskningsetiske standarden, mener han.

Hoff tror det er veldig viktig å ha fokus på lokal kompetanse, for eksempel gjennom en forskningspost, eller gjennom at folk i delstillinger ved klinikkene bistår andre forskere.

– En dreven forsker som leser en prosjektbeskrivelse, vil raskt kunne fange opp etisk problematiske forhold, sier han.