Global CRISPR-etikk på trappene

En internasjonal organisasjon for ansvarlig bruk av genredigering lanseres i Paris 23. mars. The Association for Responsible Research and Innovation in Genome Editing (ARRIGE) har som mål å skape globale retningslinjer og verktøy for etisk bruk av særlig CRISPR-Cas9-teknologi, og ønsker å involvere blant annet forskere, det private næringsliv, pasienter, folk flest og beslutningstakere. Initiativet bygger på spredt arbeid rundt samme tematikk, og et behov for å samle de ulike trådene til en felles plattform.

Kilde: http://wwwuser.cnb.csic.es/~montoliu/CRISPR/ethics/  

Ernæringsforskere bør oppgi hvilke dietter de er tilhengere av

«Ernæringsforskning er blant de mest kontroversielle feltene innen forskning», skriver John P. A. Ioannidis og John F. Trepanowski i en kommentar i tidsskriftet Jama. De mener derfor at det ikke holder at ernæringsforskere har måttet oppgi om de har koblinger til mat- eller legemiddelindustrien. Forskerne bør også oppgi, som en interessekonflikt, dersom de er sterke tilhengere av for eksempel veganerkosthold, Atkins-dietten, glutenfritt kosthold eller lignende. Dette blant annet fordi ernæringsforskning potensielt har så stor innflytelse på en befolkning som er svært interessert i denne typen forskning, og at potensialet for å forvolde skade er stort.  

Kilde: forskning.no, jamanetwork.com 

Mer ressurser til å reprodusere forskning

Det nederlandske vitenskapsakademiet, The Royal Netherlands Academy of Arts and Sciences, lanserte i januar en rapport som konkluderer at det må brukes mye mer tid og penger på å reprodusere forskning. Johan Mackenbach, som ledet utvalget bak rapporten, sier til nederlandske medier at mellom 5-10 prosent av alle forskningsmidler bør brukes på å reprodusere forskning. Rapporten anbefaler også at tidsskrifter, institusjoner og de som finansierer forskningen må kreve bedre forskningsdesign, forhåndsregistrering, og oppbevaring av data slik at studiene kan gjøres om igjen av andre.

Regjeringen vil lagre nyfødtes blod for alltid

- Dette er ikke en genbank over Norges befolkning, det er en blodflekk på et papir, hvor bruken av prøvene er strengt regulert, sa Bent Høie til Dagens Medisin, om utvidelse av nyfødtscreeningen.

Til tross for skepsis fra flere viktige fagmiljøer i høringsrunden har regjeringen gått inn for at blodprøvene fra nyfødtscreeningen skal lagres permanent. Stortinget skal etter planen behandle saken rett over påske.

Kilde: tidsskriftet.no, bioingeniøren 

23 % 

Antall forskere som har svart på undersøkelsen om integritet i forskning (RINO), som Universitetet i Bergen, De nasjonale forskningsetiske komiteene og Høgskulen på Vestlandet står bak.

De første resultatene ventes å være klare i slutten av april.

Slutt å klage, finn nye løsninger!

- Vi må komme forbi klagingen, og finne robuste og effektive metoder for å vurdere forskning, skrev Stephen Curry i Nature i februar.

Curry leder styringsgruppa til DORA-deklarasjonen som siden 2012 har fått stor oppslutning blant forskere, universiteter og forskningsråd. DORA mener vitenskapssamfunnet må slutte å vurdere kvalitet ut i fra såkalte Journal impact factors, et mål på gjennomsnittlige siteringer, og over til mer individuell og grundig vurdering av forskere og forskning.

- Men vi kommer ikke særlig langt med bare deklarasjoner, skriver Curry.

Derfor har DORA nylig ansatt en person som skal dytte arbeidet fra flotte ord og til handling. Curry lover spredning av såkalte best practices, online diskusjoner, og regionale grupper som vil jobbe (frivillig) for å finne gode lokale løsninger.  

Kilde: Nature