Visste du for eksempel at når en pasient skal opereres så brukes anestesimiddelet propofol?

Og fordi det gjør vondt å sette sprøyta, er det hensiktsmessig å bruke lokalbedøvelse først? Vel, i 2000 fantes det 56 studier som viste at det var en god idé. Ikke desto mindre publiserte forskere ytterligere 136 studier etter 2000 som også dokumenterte at det nettopp er slik, ifølge en artikkel i tidsskriftet The BMJ.

– Jeg tror folk flest utenom den akademiske verden har tiltro til at når det forskes på noe, så er det for å få ny kunnskap. Som vi ser fra dette eksempelet, så er det ikke nødvendigvis slik, sier Hans Lund, professor i kunnskapsbasert praksis ved Høgskulen på Vestlandet.

– Er det forsket på dette før?

I 2014 startet det internasjonale nettverket The Evidence-Based Research Network (EBRNetwork) som Lund i dag leder.
«Å gå i gang med forskning uten at det først gjøres en systematisk gjennomgang på hva som allerede er kjent, spesielt når forskningen involverer mennesker eller dyr, er uetisk, uvitenskapelig og ren sløsing», står det på nettverkets nettside. Målet deres er å redusere bortkastet forskning ved å anvende systematiske kunnskapsoppsummeringer.

Hans Lund
Bilde: Hans Lund (foto av Hans Jørgen Brun)

– Men gjøres ikke slike systematiske gjennomganger allerede?
– Vel, vi har fått høre fra mange at dette jo er litt selvsagt. I dag forventes det at forskerne skal ha oversikt over tidligere forskning. Men denne selvfølgeligheten er ikke like tydelig når det kommer til praksis i virkeligheten, sier Lund.

I en ny studie av 11 ulike forskningsråd fra blant andre Storbritannia, Australia, USA, Tyskland, Danmark og Norge var det bare National Institute of Health Research i Storbritannia som krevde «evidence synthesis», kunnskapsoppsummeringer, som forutsetning for å oppnå støtte.

– Vår erfaring er at dette har lav status. Systematiske oversikter og prinsippene for kunnskapsbasert forskning dekkes i liten grad i forskerutdanningen.

Mye forskning er bortkastet

85 prosent av all helseforskning er bortkastet, ifølge en artikkel av Iain Chalmers og Paul Glasziou i tidsskriftet the Lancet fra 2009. Dette kommer av flere forhold: at forskerne ikke publiserer resultater, dårlig design, uforståelig rapportering, og at forskere stiller feil spørsmål og forsker på ting vi allerede vet svaret på. Flere initiativer forsøker å takle problemet med manglende publisering. EBRNetwork setter derimot inn støtet mot forskning på ting vi allerede vet svaret på.

– Min personlige holdning er at det alltid vil være noe som går til spille, dette ligger i vitenskapens natur. Men hvor mye spill kan vi leve med? Vi kan sikkert leve med 25 til 30 prosent, men ikke over 50 prosent. At mellom 50 og 80 prosent av forskning i dag er bortkastet tror jeg kan stemme, sier Lund, men påpeker at dette ikke er et sikkert estimat.

Viktig med oversikt

John-Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet, synes EBRNetworks argument om at det bør gjennomføres systematiske kunnskapsoppsummeringer er fornuftig.

– Summen av viten og forskning blir stadig større og mer kompleks, det gjør at det blir desto viktigere å få en oversikt over hva som finnes av eksisterende forskning. Om systematiske kunnskapsoppsummeringer gjennomføres konsekvent blir det enklere å innrette forskningen dit det mangler kunnskap.
Han viser til Helsinkideklarasjonen som slår fast at det ikke skal gjennomføres forskning på mennesker eller dyr på tema det finnes sikker kunnskap om.

– Samtidig må vi ikke havne i den andre grøfta. Noe dobbeltarbeid er nødvendig, det handler om å etterprøve andres resultater. Det snakkes om at vi har en vitenskapskrise, at iveren etter å finne nye funn gjør at de publiseres før de er robuste nok, sier Røttingen.

Vil ikke innføre krav

Røttingen synes det brukes altfor mye penger på å lage nye datasett, og at mer ressurser i forskningssystemet bør flyttes over til det å skape mening og kunnskap av informasjonen som allerede foreligger. En utfordring i dag er at det å lage systematiske kunnskapsoppsummeringer ikke meritteres på samme måte som annen forskning, mener han.

– Jeg har tro på at ny teknologi som kunstig intelligens og automatiserte algoritmer framover skal kunne systematisere den store forskningslitteraturen som ligger der på en enklere måte enn i dag.

– Er det aktuelt for Forskningsrådet å innføre krav om systematiske kunnskapsoppsummeringer før dere deler ut midler?
– Nei, Forskningsrådet vurderer ikke å innføre et krav om formell kunnskapsoppsummering eller systematisk oversikt i forkant av at nye prosjekter igangsettes, men søknader vurderes blant annet utfra omfanget av forskning som foreligger på det aktuelle feltet og hvordan det er redegjort for. Det kan også være aktuelt at en systematisk oversikt inngår som del av det prosjektet skal levere.

Forskerne synes det tar for lang tid

Lund har snakket med forskere innen ulike disipliner, fra humanetikere, til astrofysikere og økonomer, som bekrefter at det er et problem at det ikke anvendes kunnskapsoppsummeringer når ny forskning iverksettes. Men det finnes ikke god dokumentasjon på hvor omfattende problemet er.

– Derfor blir det viktig å gjennomføre forskning på hva som er status. Det er selvfølgelig ekstra viktig for oss i dette nettverket å være kunnskapsbaserte, sier Lund.

Hva mener så forskerne om initiativet? Lund forteller at selv om de synes det er relevant, så er det vanskelig å engasjere dem. Grunnen er at det er tids- og arbeidskrevende, tror han.

– Kravet om å publisere er så sterkt. Forskere har ikke tid til å vente flere måneder til en systematisk kunnskapsoppsummering er på plass.
– Vi anerkjenner problemet med at det er for arbeidsomt og tidskrevende å lage systematiske kunnskapsoppsummeringer. Det trengs teknologi- og metodeutvikling. Her håper vi å få ressurser til å utvikle verktøy, sier Lund.

Mangler definisjoner

Ikke alle tror systematiske kunnskapsoppsummeringer vil løse problemet med bortkastet forskning. En vanlig kritikk er at slike gjennomganger ofte ikke ser på innholdet i forskningen og dermed ikke vurderer om den er god eller dårlig, eller om den er forhåndsgodkjent av relevante etiske instanser.

– Hvis man utarbeider en systematisk kunnskapsoppsummering er ovennevnte ikke et problem. Her vil metoden for utvelgelse være beskrevet, hvilken kvalitet studiene har, om de har etisk godkjenning, og hvordan man har utført en syntese av studiene, sier Lund.

Ofte innledes artikler med å hevde at det ligger en systematisk kunnskapsoppsummering bak, men det er ikke alltid det stemmer, ifølge Lund.

– Slik det er i dag, er det for enkelt å kalle noe en systematisk kunnskapsoversikt. Utfordringen er at det mangler en klar definisjon på innhold og kriterier for hva som faktisk utgjør dette.

Kavlifondet tar affære

Hvis du har 25 millioner du ønsker å bruke på helseforskning, hvordan dele dem ut? Dette spør Jan-Ole Hesselberg, Ida Svege og Aksel Mjøs fra Kavlifondet i debattinnlegget «Hvordan unngå bortkastet forskning» publisert i oktober i fjor i Aftenposten. Kavlifondet deler ut 25 millioner kroner til helseforskning og ønsker ikke at den skal være bortkastet.

Fondet identifiserte derfor 22 kunnskapshull på området barn og psykisk helse. Disse ble sendt til seks interesseorganisasjoner til vurdering. Til slutt ble de 10 høyest rangerte kunnskapshullene inkludert i utlysningen av forskningsmidlene.

– Dette er riktig tilnærming fra de som skal dele ut penger, å finne kunnskapshullene er det riktige utgangspunktet, sier Lund.

Første gang det internasjonalt ble snakket om systematiske kunnskapsgjennomganger var på slutten av 80-tallet. Men forkjemperne fikk ikke mye gehør. Nå mener Lund at interessen er økende.

– Foreløpig har vi for lite forskning om forskning til å kunne si hvordan det samlede bildet er og hvordan man best mulig blir kunnskapsbasert som forsker. Men vi merker at blant annet de som finansierer forskning i forskjellige land begynner å få opp øynene for dette.

Les mer om bortkastet forskning: 

- Uetisk å ikke ta ansvar for bortkastet forskning 

- Problemet er ikke så stort

Når feil spørsmål går på livet løs 

Forskning på barn blir ikke publisert

Skrinlagte studier svekker forskningen