Av: Finn Wisløff, leder REK sør-øst D

I Forskningsetikk nr. 3, desember 2017 har Ida Irene Bergstrøm en artikkel om hva slags prosjekter som hører inn under helseforskningsloven. Artikkelen har en slagside, ved at 6-7 personer i og utenfor REK/NEM argumenterer for at begrepet «forskning på helse og sykdom» har vært tolket for restriktivt, mens kun en enkelt (undertegnede) gis anledning til å forklare hvorfor en del prosjekter om menneskets normale funksjon kan falle utenfor Helseforskningsloven.

Det får så være, en redaktør har lov til å ta et standpunkt. Men artikkelens overskrift, «Mener forskning som kan løse Alzheimergåten, ikke er helseforsk- ning», gir en karikert og usaklig fremstilling av dette standpunktet. De tre sakene som ble avvist av REK sør-øst D omhandler den friske hjernes prosessering av informasjon. Ingen pasienter med Alzheimer skulle være med i prosjektet, derfor kan det ikke si noe om denne sykdommen. Men dersom prosjektene lykkes, kan de gi informasjon som i senere forskning kan brukes til å sammenligne Alzheimerpasienter med friske personer, og denne forskningen faller selvsagt innenfor loven.

Diskusjonen om Helseforskningsloven dreier seg om hvorvidt prosjekter som omhandler friske menneskers psykiske og kroppslige funksjon hører under «helse og sykdom». Den aktuelle overskriften bidrar til å tåkelegge diskusjonen, og aktualiserer Piet Heins kjente Gruk:

En yndet form for polemik,
består i det probate trick
at dutte folk en mening på,
hvis vanvid alle kan forstå