Et slags kollektivt sukk kan høres hver gang noen åpner munnen og sier «EUs nye personvernforordning», eller GDPR som den også kalles, The General Data Protection Regulation.
Dag Wiese Schartum, professor ved det juridiske fakultet, Universitet i Oslo, oppsummerte forordningen slik under årets Forskningsetiske forum:
• Meget komplekse, ordrike og vurderingspregede bestemmelser
• Gir liten forutberegnelighet før spørsmålene er avklart på autorativ måte
• Meget høyt bøtenivå ved brudd på bestemmelsene

25. mai 2018 trer den i kraft.

Artikkel 89 definerer unntak og garantier for blant annet «vitenskapelig eller historisk forskning». Men en mer spennende artikkel, ifølge Annette Birkeland, er artikkel 85.
Her heter det at: «Medlemsstatene skal ved lov bringe retten til vern av personopplysninger i henhold til denne forordning i samsvar med retten til ytrings- og informasjonsfrihet, herunder behandling som finner sted i journalistisk øyemed eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer.»

Hvorfor er denne endringen potensielt så viktig?
Personverndirektivet fra 1995 gjør unntak for journalistiske, kunstneriske og litterære formål. Paragraf 7 i personopplysningsloven er norske myndigheters tolkning av dette. Og norske myndigheter gikk langt. Norsk presse, kunst og litteratur har unntak for nesten alt i personopplysningsloven. Andre europeiske land har lagt seg på en mye strengere ramme, vi skiller oss ut med at det er så fritt. Begrunnelsen er at det er nødvendig for et velfungerende demokrati. Det forskningsetiske komitesystemet har lurt på hvorfor ikke forskning er under unntaket, for fri og uavhengig forskning har en stor verdi i et demokratisk samfunn. Derfor er det veldig gledelig at den nye forordningen tar opp nettopp dette. Det er helt betimelig og har vært en mangel i tidligere regelverk.

Hva er en akademisk ytring?
Justis- og beredskapsdepartementet er veldig usikre i høringsnotatet til ny personopplysningslov. De mener at forskningsvirksomhet ikke inngår i begrepet «akademiske ytringer». Det mener vi er en feil og altfor snever tolkning, og det har vi skrevet i vårt høringssvar.
Akademisk ytringsfrihet består av tre deler: forskning, formidling og undervisning. Alle tre er viktige i et demokratisk samfunn, på lik linje med journalistikk og kunstnerisk og litterær virksomhet. Forskere må kunne bruke personopplysninger til kritisk forskning, for å ivareta denne akademiske ytringsfriheten. I motsatt fall risikerer vi at personvern blir brukt til å sensurere kritisk forskning, særlig kritisk samfunnsforskning.

Det er uansett ikke slik at forskning slippes fri, den er fortsatt underlagt strenge forskningsetiske krav til personvern og til å ivareta hensyn til forskningsdeltakere. Forskningsetikken kan til og med være strengere enn personopplysningsloven. Den gir imidlertid et større rom for å vurdere personvern opp mot vitenskapelige metoder og akademisk ytringsfrihet. I alle tilfeller følger det av artikkel 85 at det må gjøres en avveining mellom personvern og ytrings- og informasjonsfrihet.

Dette åpner potensielt et nytt spillerom for forskere på områder der de i dag opplever at regelverket er for strengt, for eksempel ekstremismeforskere i Norge?
Til syvende og sist så vil dette avgjøres i praksis, for eksempel gjennom Datatilsynet og personvernrådgiverne. Men det er i hvert fall vår tolkning av GDPR art. 85. 
Bestemmelsen er særlig viktig for kritisk samfunnsforskning, et forskningsområde der avveiningen mellom ytringsfrihet og personvern kan være annerledes enn for eksempel i biomedisinsk forskning. De som undersøkes i kritisk samfunnsforskning har gjerne ikke samme behov for beskyttelse sammenlignet med dem som er med i en klinisk studie.

Kritisk samfunnsforskning handler for eksempel om ekstremisme, kriminalitet, vold, menneskesmugling, korrupsjon, miljøkriminalitet osv. Hvordan undersøker du slike forhold på en vitenskapelig måte? Ofte må man bruke metoder som skjult observasjon, eller å utgi seg for å være en annen. Du kommer ikke så langt i å undersøke korrupsjon eller ekstremisme med et samtykkeskjema i hånda. Det blir i hvert fall en helt annen type forskning.