Det er ikke hver dag du lærer noen hvordan de rent faktisk kan redde et liv, sier Desiree Madah-Amiri.
- Et av funnene våre er hvor betydningsfullt folk syntes det var med opplæringen.
Nalokson, som lenge har blitt brukt av helsepersonell, har blitt delt ut til over 2000 brukere og ansatte ved lavterskeltilbud i Bergen og Oslo. De fleste av dem har både vært vitner til og selv opplevd overdoser. 265 overdosereverseringer ble rapportert i den første prosjektperioden på 18 måneder.
I Norge dør om lag 260 mennesker årlig av overdoser, de fleste av heroin. Hvorvidt utdeling av nalokson-nesespray fører til en nedgang i antall dødsfall er for tidlig å si noe om.

Hvilken forskningsetisk ballast hadde du?
I mine kliniske studier hadde vi ett kurs om forskningsmetode, og der tror jeg det var én forelesning om forskningsetikk. Men så studerte jeg ved Johns Hopkins i Baltimore, og mens jeg var student kom boka om Henrietta Lacks. Så jeg var omgitt av debatter om dette med å bruke folks celler uten samtykke.

Hva slags etiske vurderinger gjorde du før igangsettelse av dette prosjektet?
Dette er forskning på en sårbar gruppe, men siden vi baserte oss på noen tiårs erfaring med lignende forskning fra blant annet USA så var mange av de etiske aspektene ganske avklarte, de ble håndtert for 10-15 år siden. Dette er nytt i Norge, men ikke i andre land.

Hva var de største dilemmaene du opplevde?
Det største dilemmaet er hvorvidt det å dele ut nalokson til brukere gjør at de ikke ringer ambulansen. Det kan ha dødelig utfall. Men kanskje hadde de ikke ringt ambulansen uansett. Og ved å gi dem nalokson så har de et verktøy for å håndtere situasjonen.

En annen innvending er at det kan føre til at folk bruker mer dop enn de ville ha gjort, fordi de vet at livet kan reddes. Men dette vet vi fra tidligere forskning at ikke stemmer. Noen tenker kanskje sånn, men folk flest vil helst ikke ta en overdose. De vil helst ikke måtte bruke nalokson, som de blir veldig dårlige av etterpå.
Vi hadde håpet å få bruke en ny type nalokson-nesespray som noen ved NTNU utvikler, men det var ikke mulig å få tilgang i tide, så vi har brukt en off label nesespray. Den er importert fra Storbritannia og brukes egentlig til injeksjoner. Det betyr at den har vært gjennom masse testing som injeksjon, men ikke som nesespray. Noen vil mene det er veldig viktig. Vi mener det viktigste er å få i gang pustingen hos de som har tatt overdose, og det vet vi at den gjør. Samme off label nesespray er dessuten testet og brukt i USA, med påfølgende reduksjon i dødelighet, så vi føler oss trygge på at det går helt fint.

Var det noen overraskelser underveis?
Jeg kom inn i dette med holdningen om at vi har et opplegg som vi vet fungerer, det er gratis, det er støttet av myndighetene, alle barrierer som jeg opplevde i USA var fjernet på magisk vis. Men så var det nye barrierer. Å komme inn som en ekstern til disse behandlingsstedene og si hei, her er litt mer jobb for dere, flere papirer å fylle ut, mer dokumentering. Jeg hadde ikke forutsett at jeg kunne bli møtt med motstand. Jeg var litt naiv, litt sånn hei, her kommer jeg med gratis nalokson! Just do it!

Les flere intervjuer med stipendiater