Les også hovedsaken: Oljefondets svarteliste kan bli rettesnor

– Det skal være legitimt å ha en diskusjon. Noen vil oppfatte det som et heft, men det er viktig å kunne diskutere disse spørsmål- ene, sier Bovim.
Han ser det som sin oppgave å sørge for takhøyde for kritikk og diskusjon om etiske sider ved samarbeid med eksterne aktører.

I fjor fikk NTNU kritikk for deltagelse på en offisiell reise til Israel der hensikten var å diskutere samarbeid om petroleumsforskning. Bovim forsvarer deltagelsen og sier at NTNU ville gjort det samme en gang til. Samtidig mener han at debatten har vært nyttig.

– Jeg har fått tilbakemeldinger fra mange fagmiljøer om at bevissthetsnivået har økt, sier han.

Rektoren har deltatt på debatter, deriblant et åpent møte i regi av Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT), og skrevet innlegg for å forklare NTNUs syn. Han understreker at universitetet skal tåle kritikk og at det på ingen måte skal slutte med internasjonalt samarbeid.

Vil ikke toppstyre etikken

NTNU har i motsetning til UiT (se artikkel s. 20-21) ikke vedtatt særskilte retnings-linjer på dette feltet. NTNUs generelle etiske retningslinjer inneholder imidlertid spesifikke krav til eksternt samarbeid.

En etikkportal på universitetets nettsider drøfter dessuten etiske sider ved samarbeid med eksterne aktører gjennom flere case-scenarioer.

Bovim forteller at han ukentlig får inn flere avtaler til formell godkjenning. Han mener det i praksis vil være umulig å gjennomgå alle disse, og sier det heller ikke er noe mål for NTNU å ha et sentralt register over samarbeidsavtaler.

Bovim påpeker at hovedansvaret for å vurdere samarbeidspartnere ligger på den enkelte forsker og fagmiljøene, og ikke hos rektor.

– De som arbeider med etikk, vet at dette i stor grad dreier seg om vurderinger av dilemmaer, heller enn svar med en sluttstrek. Gjør vi dette toppstyrt, fratar vi den enkelte muligheten til å avveie dilemmaene, sier han.