Les også hovedsaken: Etikk i fremmed landskap

I dag finnes det ingen konkrete føringer eller retningslinjer for hvordan man best kan vurdere forskningsprosjekt i lavinntektsland. Målet er å få veilederen klar over sommeren.

Arbeidsgruppen er nedsatt av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), og består av representanter fra både NEM og Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

En av pådriverne er Marit Hovdal Moan, seniorrådgiver ved REK midt. Hun er opptatt av følgende: Hvordan kan REK best mulig ivareta grunnleggende etiske prinsipper når forskere møter en kulturell forståelsesramme og en sosioøkonomisk virkelighet som skiller seg vesentlig fra dominerende vestlige oppfatninger og forhold?

– Det kan for eksempel være ulikheter i forståelse og vektlegging av individets versus samfunnets selvbestemmelsesrett og kulturelt betingede begreper om helse, sykdom og risiko. Ikke minst er fattigdomsproblematikk relevant, noe som kan virke fremmed på en person med bakgrunn fra Norge, sier Hovdal Moan.

Inviterer til refleksjon

Hovdal Moan opplevde selv at det hadde vært nyttig med en veileder da hun i saksforberedelsene til REK midt så på innhentingen av samtykke i et forsknings-prosjekt i Nepal. Hvordan skulle samtykket dokumenteres i et land med høy grad av analfabetisme?

– Jeg gikk gjennom noen tidligere saker som REK Midt hadde behandlet, og så at komiteen hadde vurdert spørsmål om samtykke på ulike måter, sier Hovdal Moan.

Med veilederen ønsker arbeidsgruppen å invitere til refleksjon og peke på områder innen forskningsetikken som både forskere og REK-ene må være observante på. Det gjelder for eksempel hvordan man skal ivareta frivilligheten i forskning i lavinntektsland.

Sjekkliste

– Vi prøver å utvikle noe som kan fungere som en sjekkliste, uten at det skal favne alle kulturelle kontekster. Det høres kanskje trivielt ut å heve bevisstheten, men det er utfordrende å tenke utenfor boksen, sier Hovdal Moan.

Hun mener forøvrig det er svært viktig at forskere fra Norge etablerer samarbeid med lokale forskere og institusjoner der de skal arbeide. I tillegg til å bygge nettverk innebærer det å få med seg noen som kjenner kulturen og forholdene godt.