Hopp til innhold

Meny

2016-3

I dette nummeret kan du lese om alt fra endringer i forskningsetikkloven til kunstige hjerter drevet av plutonium.

Forskere skal ikke lenger kunne skylde på manglende kjennskap til forskningsetiske normer. Nå må institusjonene ta ansvar, sier den nye forskningsetikkloven.

Medisinske studier på barn blir ofte ikke publisert. Universiteter og sykehus må ta et større ansvar for å sikre at forskningsresultater blir rapportert, mener leder for forskningsetisk komite.

I kjølvannet av den svenske skandalen rundt Paolo Macchiarini fortsetter hodene å rulle blant universitets­- og sykehustopper.

De regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) vil sette en stopper for potensielle spekulasjoner om deres faglige uavhengighet og habilitet. De vil heller være en egen etat enn å ligge under de medisinske fakultetene.

På 1940­- og 50-­tallet eksperimenterte forskere på underernærte urfolksbarn i Canada, uten å spørre foreldrene om lov. Studien reiser flere forskningsetiske spørsmål som er relevante også i dag, mener bioetiker Kristin Borgerson.

Kunstige hjerter drevet av plutonium kunne vært et alternativ til transplantasjon hvis det hadde vært opp til amerikanske forskere. Men frykten for kidnapping og kjernefysiske våpen bidro til å sette en stopper for de radioaktive hjertene.

Leder

  • Elin Fugelsnes, redaktør

    Leder: Akademisk rundvask

    Det er på tide å riste tepper og hente fram både grønnsåpe og lut i de vitenskapelige kriker og kroker.

Artikkel

  • Hvis vi går langt tilbake i tid, var det en stor ære å få være fagfelle. Vi er ikke der i dag, sier Charlotte Haug

    – Vi må eksperimentere med fagfellevurderingen

    Feil eller regelrett fusk slipper stadig vekk gjennom forskningens portvaktfunksjon. Flere og flere artikler må trekkes tilbake. Mange tror løsningen kan være å åpne opp fagfellevurderingen. Charlotte Haug mener det viktigste er å ha et åpent sinn.

  • Bilde av nyfødt

    Forskning på barn blir ikke publisert

    Medisinske studier på barn blir ofte ikke publisert. Universiteter og sykehus må ta et større ansvar for å sikre at forskningsresultater blir rapportert, mener leder for forskningsetisk komite.

  • Inspeksjoner gjort ved flere av internatskolene på 1940-tallet avdekket at barna fikk lite og dårlig mat og at svært mange var undervektige

    Eksperimenterte på sultne barn

    På 1940­- og 50-­tallet eksperimenterte forskere på underernærte urfolksbarn i Canada, uten å spørre foreldrene om lov. Studien reiser flere forskningsetiske spørsmål som er relevante også i dag, mener bioetiker Kristin Borgerson.

  • Loven skal ikke først og fremst bidra til å "arrestere" folk, sier Bjørn Haugstad

    «God tro» ikke lenger godt nok

    Forskere skal ikke lenger kunne skylde på manglende kjennskap til forskningsetiske normer. Nå må institusjonene ta ansvar, sier den nye forskningsetikkloven.

  • Kirurg Paolo Macchiarini var ei forskarstjerne som fekk eit hardt fall i Sverige. Med seg drog han ei rekke leiarar ved Karolinska Institutet og Karolinska Universitetssjukehuset

    Prøvde å feie skandalen under teppet

    I kjølvatnet av den svenske skandalen rundt Paolo Macchiarini held hovuda fram med å rulle blant universitets­ og sjukehustoppar.

  • Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe og prorektor Ragnhild Hennum ved Universitetet i Oslo

    Etiske brot utan konsekvensar

    Den eine forskaren har ein artikkel med kritikkverdig mangel på tilvisingar. Den andre forskaren ei bok med vitskapeleg uheiderleg plagiat. Frå Universitetet i Oslo kjem ingen tiltak eller sanksjonar.

  • Noen vil nok spørre seg om vi favoriserer forskere ved universitetene, sier Knut Ruyter

    Etikkomiteer vil bort fra fakultetene

    De regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) vil sette en stopper for potensielle spekulasjoner om deres faglige uavhengighet og habilitet. De vil heller være en egen etat enn å ligge under de medisinske fakultetene.

  • Hva synes folk om å få ulike påskjønnelser i forbindelse med forskningsdeltakelse? Det kunne vært interessant å undersøke, synes Dagrun Kyte Gjøstein

    Lot seg ikke friste av gaver og gevinster

    Et gratis skrapelodd eller mulighetene til å vinne et nettbrett fristet ikke flere til å svare på en medisinsk spørreundersøkelse. Det er forskerne bak studien egentlig mest glad for.

Historie

  • mekanisk hjerte

    Ville redde pasienter med radioaktive hjerter

    Kunstige hjerter drevet av plutonium kunne vært et alternativ til transplantasjon hvis det hadde vært opp til amerikanske forskere. Men frykten for kidnapping og kjernefysiske våpen bidro til å sette en stopper for de radioaktive hjertene.

Sett og hørt

Bokomtale

Stipendiaten

  • Håvard Skjerven

    – Vi må forske på syke barn

    Doktorarbeidet hans har ført til endringer i retningslinjene for behandling av en vanlig luftveissykdom blant barn. I forkant stilte flere spørsmål ved etikken, men Håvard Skjerven selv var aldri i tvil.

I redaksjonen:

Ansvarlig redaktør: Elin Fugelsnes, tlf: 23 31 83 11 Journalist Kristin S. Grønli, tlf: 91 36 30 07 Journalist Asle Olav Rønning, tlf: 99 73 21 68 Kommunikasjonsrådgiver Johanne Severinsen, tlf: 23 31 83 07 Konsulent Adele Flakke Johannessen, tlf: 23 31 83 00

Bladet redigeres etter Redaktørplakaten og er medlem av Den norske fagpresses forening. Bestill gratis abonnement

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.

Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.