Sandra Nielsen er barnehagelærer i Peters Hus i København. I 2013 ble barnehagen utpekt til å være én av 128 barnehager i et stort nasjonalt forskningsprosjekt om språkopplæring i regi av Syddansk Universitet og et konsulentfirma. 14 000 barn over hele Danmark deltok i forskningsprosjektet.

Prosjektet er kjent som SPELL–prosjektet etter en metode for språkopplæring med samme navn (Structured Preschool Effort for Language and Literacy).

– København kommune hadde vedtatt å være med på dette. Vår barnehage var trukket ut på tilfeldig grunnlag. Vi kunne ikke si nei. Dette var noe vi skulle være med på, sier Nielsen.

Følte seg umyndiggjort

Prosjektet innebar kursing av ansatte og gjennomføring av en grundig regulert lesningsbasert språkundervisning for utvalgte grupper av barn mellom tre og fem år over en periode på 20 uker. De ansatte skulle underveis notere barnas innsats og rapportere om denne. Barnas språkferdigheter ble testet før og etter.

– Etter at prosjektet var kommet i gang forsto vi at dette var noe som stred mot våre pedagogiske prinsipper og vårt syn på hvordan barn lærer, sier Nielsen.

– Det var en hel instruksjonsbok som fulgte med som forklarte hvordan læringen skulle foregå, og det var ingen mulighet for å bruke vår egen faglighet. Man følte seg umyndiggjort, fortsetter hun.

Som kommunalt eid barnehage måtte barnehagelærerne likevel rette seg etter vedtaket om at barnehagen skulle delta i forskningsprosjektet.

Vanskelig å reservere seg

Spørsmålet om offentlig ansattes rolle i forskningsprosjekter i offentlig sektor er aktuelt også i Norge, mener førsteamanuensis Mari Pettersvold ved Høgskolen i Sørøst–Norge (HSN). Hun har skrevet flere bøker om barn og pedagogikk og har markert seg som en tydelig stemme i debatten om det faglige innholdet i barnehagene.

– I store forskningsprosjekter kan kommunene inngå avtaler som innebærer at de nærmest samtykker på vegne av de ansatte, sier sosiologen.

Hun mener også å ha sett at forskningsprosjekter kan bli kamuflert som «utviklingsprosjekter» og dermed slippe unna kravene som settes til forskning.

På bloggen Mestrer, mestrer ikke er Pettersvold og hennes kollega Solveig Østrem kritiske til det danske prosjektet og tilsvarende forskning der ansatte ikke selv kan velge om de vil delta.

– Frivillighet i forskning er et så sentralt prinsipp at man ikke bør gi slipp på det, sier Pettersvold.

Hun mener at manglende samtykke fra de ansatte kan svekke forskningens kvalitet. Derfor er det etter hennes mening i alles interesse å se nærmere på eventuelle gråsoner som oppstår i forskningsetikken når hele kommuner er med i et forskningsprosjekt.

Ønsket tilfeldig utvalg

I SPELL–prosjektet meldte kommunene seg frivillig, men hvilke barnehager som skulle delta og hvilke roller de fikk i forskningsprosjektet, ble avgjort ved loddtrekning.

Dorthe Bleses ledet SPELL–prosjektet og var professor ved Syddansk Universitet da det ble gjennomført i perioden 2013–2015. Hun forsvarer at den enkelte barnehage ikke ble spurt først.

– Det var viktig for oss at kommunene kunne rekruttere bredt blant sine barnehager, og at ikke bare de barnehagene som på forhånd var flinkest, meldte seg, sier professoren.

Hun peker på at hensikten med prosjektet var å prøve ut effekter fra internasjonale studier i en oppskalert studie i realistiske omgivelser.

Bleses vil ikke svare på om hun ser forskningsetiske utfordringer i utformingen av prosjektet.

Købehavn kommune bekrefter at forskningsprosjektet måtte gjennomføres ved de barnehagene som var plukket ut, og forteller at metoden ble vurdert som å ligge tett opp til de eksisterende pedagogiske løsningene.

Frivillighet versus styringsrett

– Det er en underliggende spenning mellom prinsippet om frivillig deltagelse i forskning og styringsretten arbeidsgiver har overfor underordnede avdelinger og ansatte, sier Bjørn Hvinden.

Han er leder i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) i Norge. Her til lands spiller personopplysningsloven en viktig rolle i forbindelse med frivillighet. Hvis det ikke samles inn personlige opplysninger i forbindelse med prosjektet, faller det ikke inn under lovens rettslige krav om samtykke. Da blir saken mindre klar.

– Vi står da igjen med de forsknings-etiske retningslinjene fra NESH. Selv disse innebærer ikke et generelt grunnlag for å unnsi seg deltagelse. Jeg tror derfor virksomhetenes systemer for informasjon, drøfting og medbestemmelse er mye viktigere. Ledelsen bør utvise klokskap, fleksibilitet og forklare hensikten med prosjektene godt, oppfordrer Hvinden.

– Bør kunne reservere seg

Selv om det juridisk kan være rom for å pålegge ansatte å delta i forskningsprosjekter, kan det være etisk betenkelig, mener Tora Aasland. Hun er tidligere fylkesmann og forskingsminister og leder nå Kommunesektorens etikkutvalg som er et uavhengig råd nedsatt av kommunenes interesseorganisasjon KS.

Aasland understreker at hun ikke kan uttale seg om det danske forskningsprosjektet og at etikkutvalget arbeider med generelle spørsmål, ikke enkeltsaker.

– Skulle man ikke få til en enighet, mener jeg at den beste etikken er å la den enkelte ansatte kunne reservere seg mot deltagelse hvis deres faglige overbevisning er at dette ikke er til beste for barna. Pettersvold har et viktig poeng når hun sier at frivillighet står sterkt, og at det også bør gjelde her, skriver Aasland i en epost til Forskningsetikk.

Ville ha frivillig deltagelse

Også i Norge er det satt i gang store forskningsprosjekter i barnehagesektoren. Ett av disse er Agderprosjektet. Der skal lekbasert læring for femåringer fra høsten av prøves ut i 80 barnehager i agderfylkene.

I motsetning til i SPELL–prosjektet i Danmark har ledelsen i Agderprosjektet lagt avgjørende vekt på frivillighet og at kommunene ikke kan overprøve avgjørelsen på den enkelte barnehage.

– Det var kommuner som syntes at dette var så spennende at de vurderte å pålegge barnehager å være med. Men det ønsket vi ikke og det gir heller ikke rammeplanen for barnehager rom for, sier prosjektleder Mari Rege, professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Må ha troen for å lykkes

Hun mener det ville satt styrer og barnehagelærer i en svært vanskelig situasjon hvis barnehagene ble pålagt å gjennomføre opplegget med lekbasert læring.

Agderprosjektet er i likhet med SPELL–prosjektet en intervensjonsstudie, det vil si at et utvalg barn får et annet læretilbud enn de ellers ville ha fått. Femåringer i halvparten av barnehagene skal i en periode få mer tid med voksne i forkant av skolestart.

– Om de som skal jobbe med intervensjonen ikke har tro på den, vil de ikke lykkes, sier UiS–professoren.

Også i et annet, stort forskningsprosjekt, Gode barnehager for barn i Norge (GoBanN), er det lagt vekt på frivillighet. 1200 barn er med i undersøkelsen, som nå pågår i flere fylker. Barnehager som ikke ønsket å delta, kunne reservere seg, opplyser prosjektleder Elisabeth Bjørnestad ved Høgskolen i Oslo og Akershus.