2016-2 - Etikkom Hopp til innhold

Meny

Forskningsetikk 2016-2

I dette nummeret av Forskningsetikk kan du lese om alt fra flueforskeren som har skrevet fuskeroman til barnehageansatte som følte seg tvunget inn i forskning.

Etter en lang forskerkarriere i utlandet, flyttet Pernille Rørth hjem til Danmark og skrev roman om unge, ambisiøse forskere ved en prestisjefylt lab i USA. I Forskningsetikk forteller Rørth om debutboka, hvor fusk og bedrag står sentralt.

Vi har også intervjuet Rørths landsfrende Sandra Nielsen som er barnehagelærer i København. Hun og kollegene opplevde at de ble tvunget til å være med på et forskningsprosjekt de mente stred mot deres pedagogiske prinsipper.

Lars Gule og Tore Bjørgo forteller om sine tanker rundt forskning på ekstremisme. Har ekstremister samme krav på personvern som folk flest? Hvordan unngå å bli ekstremistenes gode hjelpere? Og er det greit å intervjue terrorister, som Anders Behring Breivik?

Du kan også lese om de nye retningslinjene for bruk av genetiske undersøkelser i medisinsk og helsefaglig forskning og de reviderte forskningsetiske retningslinjene fra de forskningsetiske komiteene NESH og NENT. Vi tar også opp Sametingets arbeid med forskningsetiske retningslinjer for samisk helseforskning.

Leder

  • Portrett av Elin Fugelsnes, redaktør

    Leder: Fra papir til praksis med andakt og debatt

    I Norge har vi både lovverk og etiske retningslinjer som skal fremme god og forsvarlig forskning. Nå oppdateres noen av de viktigste retningslinjene, og samtidig får nye områder egne retningslinjer. Men har de noen effekt når det ikke henger et ris bak speilet?

Artikkel

  • Bilde av Tore Bjørgo på vei opp vindeltrapp

    – Ekstremisme er et forskningsetisk minefelt

    Har ekstremister samme krav på personvern som folk flest? Hvordan skal forskere unngå å bli deres hjelpere – og å rive opp gamle sår hos ofre og pårørende? Forskning på ekstremisme krever høy etisk bevissthet, mener to av Norges fremste forskere på feltet.

  • Bilde av koftekledd arm og hånd som holder lasso

    Fra skallemålinger til selvbestemmelse

    Skallemålinger, gravplyndring og nedlatende holdninger kjennetegnet den første forskningen blant samer. Arroganse og unyttig forskning er fortsatt et problem, mener mange. Nå vil samene være med og bestemme.

  • Portrett av Berge Solberg

    Å vite eller ikke vite…

    Det er spørsmålet, i alle fall for mange som er involvert i genetisk forskning. I hvilke situasjoner bør deltagere få tilbakemelding om funn, og på hvilken måte? Nye retningslinjer skal vise vei.

  • Portrett av Göran Collste

    Vil fronte norsk etikk i Europa

    De norske forskningsetiske retningslinjene er unike og kan være nyttige verden over mener svensk etikkekspert. Men det holder ikke å ha retningslinjer, de må brukes og diskuteres, understreker forskningsmiljøene.

  • Bilde av Sabine Kleinert og Maura Hiney

    – Integritet i forskningen er alles ansvar

    Det holder ikke at forskningen er fri for fusk, den må ha verdi for samfunnet. Da må også de som betaler for forskningen og de som publiserer, involvere seg mer, mener redaktøren i The Lancet og en ekspert på forskningsintegritet.

  • Pedagog Sandra Nielsen og hennes kollegaer i barnehagen Peters Hus i København ble pålagt av kommunen å delta i forskningsprosjekt de selv mente var basert på feil pedagogisk grunnsyn. Foto: Alf Ove Hansen

    Følte seg tvunget inn i forskning

    I København kommune måtte barnehageansatte være med på å gjennomføre et forskningsprosjekt de ikke ønsket å delta i. Norsk sosiolog frykter følgene hvis frivilligheten svekkes i forskningen.

  • – Jeg tror mange fusker fordi det i vanskelige situasjoner er fristende å krysse vannet der strømmen er svakest, sier Pernille Rørth. Etter en lang forskerkarriere i utlandet flyttet hun hjem til Danmark og skrev roman om en prestisjefylt forskningslab.

    - Forskere er bare mennesker

    Fusk og bedrag står sentralt i debutboka til den tidligere forskeren Pernille Rørth. Men forskere er ikke mer umoralske enn folk flest, mener hun.

  • – Psykologifeltet er alvorleg ramma av funn som ikkje lar seg reprodusere, men så langt veit vi ikkje om tilstanden er betre på andre områder, seier psykolog Joar Øveraas Halvorsen. Foto: Arne Olav Hageberg

    - Prioriter forskning vi kan gjenta

    På fleire felt har uavhengige forskarar gjenteke sentrale studiar. I stor grad har dei fått andre resultat enn originalen. Kva er verdien av forsking som ikkje lar seg reprodusere?

Stipendiaten

  • Portrett av Knut Tore Sælør

    – Går ikke i knas av å delta i forskning

    Knut Tore Sælør var redd for at tematikken skulle være for følsom og spørsmålene hans kunne oppleves ubehagelige. I ettertid tenker han at opplevelsen av å bli umyndiggjort kanskje er like ille.

Historie

  • Var all forskningen til det koreanske teamet bare svindel, eller fantes det også ekte prestasjoner blant de fabrikkerte dataene? En nærmere undersøkelse av Hwangs tidligere arbeider viste tross alt at han virkelig hadde klonet hunden Snuppy.

    Forskerhelten som ble fengselsfugl

    Woo-Suk Hwangs forskningsresultater tydet på at stamceller kunne være redningen for alvorlig syke pasienter. Men i løpet av få år gikk han fra å være en helt som prydet hjemlandets frimerker, til å sitte i fengsel.

Bokomtale

  • Forfriskende ærlig om forskere

    Boken «Ethical Research with Children» er både modig og interessant. Dens ambisjon er å fortelle historier om forskning med barn som kan bidra til en større forståelse av hvordan slik forskning er konstruert, gjennomført og ikke minst kritisert.

I redaksjonen:

Ansvarlig redaktør: Elin Fugelsnes, tlf: 23 31 83 11 Journalist Kristin S. Grønli, tlf: 91 36 30 07 Journalist Asle Olav Rønning, tlf: 99 73 21 68 Kommunikasjonsrådgiver Johanne Severinsen, tlf: 23 31 83 07 Konsulent Adele Flakke Johannessen, tlf: 23 31 83 00

Bladet redigeres etter Redaktørplakaten og er medlem av Den norske fagpresses forening. Bestill gratis abonnement

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.

Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.