Hopp til innhold

Meny

Magasinet Forskningsetikk er et fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK).

I dette nummeret av Forskningsetikk kan du blant annet lese om ulike problemstillinger knyttet til samtykke.

Hvordan kan barn og unges rett til å bli hørt gjennom forskning ivaretas samtidig som deres ve og vel voktes? Hvor går grensen mellom for mye, for lite og nok informasjon? Og hvordan balansere retten til privatliv opp mot forskeres behov for tilgang til persondata?

Du kan også lese om doktorgradsstipendiaters holdninger til vitenskapelig uredelighet, omstridt miljøforskning og Paolo Macchiarini som kan ha forårsaket Sveriges største forskningsskandale.

- Elin Fugelsnes, ansvarlig redaktør

Leder

  • Elin Fugelsnes er redaktør for fagbladet Forskningsetikk.

    Forskning på liv og død

    Andre verdenskrig la grunnlaget for en av de viktigste forskningsetiske prinsippene i dag: Et fritt og informert samtykke. Datidens hendelser kan virke fjernt for oss, men ferske hendelser understreker samtykkets betydning.

Artikkel

  • Bjørn Hofmann er professor i medisinsk filosofi ved NTNU på Gjøvik, og har ledet studien sammen med Søren Holm ved Universitetet i Oslo.

    Bekymret for stipendiaters holdninger

    Nesten ingen stipendiater innen medisin innrømmer å ha fusket. Likevel synes forskerne bak en ny studie om vitenskapelig uredelighet at resultatene er urovekkende.

  • Den digitale utviklingen stiller nye krav til håndteringen av personopplysninger. En ny EU-forordning skal oppdatere regelverket og vil gjelde som lov i Norge fra 2018.

    Fra strengere til slakkere samtykkekrav

    Flere fryktet at EUs personvernforordning skulle gjøre det vanskeligere å drive registerforskning. Nå tyder mye på at loven tvert imot kan gi en oppmyking av norske regler.

  • Bilde av biobank. Her lagres blodprøver fra flere enn 5000 engelskmenn som hittil har sagt ja til å delta i 100.000 Genomes Project.

    Lukk opp din celledør

    Ville du gitt forskere nøkkelen til hjemmet ditt for så å la dem kartlegge alt du eier, koble funnene med andre opplysninger om deg og dele dataene med andre forskere?

  • Gutt som hopper over fra en del av en mur til en annen.

    Mener barn bør få ta forskningsvalg selv

    I dag må barn og unge under 16 år ha foreldres samtykke for å kunne delta i helseforskning. Snart kan de få slippe til på eget ansvar.

  • Forskning på miljøeffekter av gruveavfall på havbunnen går rett inn i en tilspisset debatt flere steder på kysten. Bildet er fra Vevring i Førdefjorden i Sogn og Fjordane der motstandere av sjødeponi har markert sitt syn.

    Gruveforskning i opprørt sjø

    Interessekonfliktene står i kø når forskning, næringsliv og politikk møtes i norske fjorder. Forskning på deponering av gruveavfall i fjordene kritiseres fra flere hold. Forskningsrådet mener at kritikken ikke holder vann.

  • På en klinikk i Krasnodar i Russland fikk flere pasienter som ikke var livstruende syke, operert inn kunstige luftrør. En av dem var Julia Tuulik.

    Stjernekirurgen som falt til jorden

    Italiensk-sveitsiske Paolo Macchiarini var en ettertraktet kirurg verden over. Karolinska Institutet og Karolinska Universitetssjukhuset feiret da han valgte dem. Seks år senere er champagnen erstattet med gravøl.

  • Bildetekst: Svenn Torgersen er ekspert på personlighet og personlighetsavvik. Foto: Universitetet i Oslo

    «Udødelige» juksemakere

    Personer som tar sjansen på å jukse selv om de vet at fallhøyden er stor, har en følelse av at de er usårbare og «udødelige», mener spesialist i psykologi.

  • Bildetekst: Terskelen er høy for å våge å melde en prestisjefylt forsker, og det kan være vanskelig å bli tatt seriøst, sier Torkild Vinther. Foto: Elin Fugelsnes

    – Kunne skjedd i Norge også

    «Macchiarini-saken» kunne skjedd i Norge også. Men den ville kanskje blitt tatt tak i på et tidligere tidspunkt, mener ekspert på forskningsetikk.

  • Bilde av sjimpanse i et tre

    Sett & hørt

    Småstoff om forskningsetikk fra inn- og utland.

Historie

  • Henrietta Lacks fikk aldri vite at legene tok celleprøver av henne. Her er hun sammen med ektemannen David rundt fem år før hun ble syk. Foto: The New York Times / NTB scanpix

    Henrietta Lacks’ hemmelige evige liv

    Henrietta Lacks døde av kreft for 65 år siden, men cellene hennes lever den dag i dag uten hennes samtykke. Hvilken kontroll har vi egentlig over vår egen kropp etter at vi har gått bort?

Bokomtale

  • Bokforside, Ny bok: Against plagiarism - A guide for Editors and Authors

    Hvordan behandle de verste i klassen?

    Hva er plagiering? Hva kan man gjøre med det? Against Plagiarism er en svært grundig guide, men andre som er mye kortere, er kanskje vel så nyttige – med mindre man er tidsskriftredaktør.

Stipendiaten

  • Portrett av Irmelin Kjelaas

    – Jeg måtte trøste og forklare

    Irmelin Kjelaas hadde forberedt seg godt på de etiske utfordringene hun kunne møte på omsorgssenteret for enslige mindreårige. Men virkeligheten var ikke helt som i boka.

I redaksjonen:

Ansvarlig redaktør: Elin Fugelsnes, tlf: 23 31 83 11 Journalist Kristin S. Grønli, tlf: 91 36 30 07 Journalist Asle Olav Rønning, tlf: 99 73 21 68 Journalist Johanne Severinsen, tlf: 23 31 83 07 Journalist Adele Flakke Johannessen, tlf: 23 31 83 00

Bladet redigeres etter Redaktørplakaten og er medlem av Den norske fagpresses forening. Bestill gratis abonnement

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.

Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.