Internasjonalisering av høyere utdanning innebærer stadig flere samarbeidsavtaler mellom universiteter og høyskoler, ofte på tvers av landegrenser. Det internasjonale nettverket Scholars at Risk ønsker tiltak for å sikre at akademiske kjerneverdier tas på alvor i samarbeidsavtalene.

Scholars at Risk foreslår en ensartet avtale som alle universiteter og høyskoler kan bruke som mal for å sikre at verdier som ikke-diskriminering, akademisk frihet og institusjonenes samfunnsansvar blir ivaretatt i sine partnerskapsavtaler.

– Vårt forslag er at det skal etableres en prosedyre for jevnlig dialog om de akademiske verdiene, sier Robert Quinn, som leder nettverket.

Ønsker å sette standarder

Scholars at Risk arbeider for akademisk frihet og beskyttelse av akademikeres fundamentale rettigheter. Nettverket har sitt sekretariat i New York. I Norge er alle universitetene og flere av høyskolene tilsluttet nettverket.

Quinn deltok nylig på en konferanse på Universitetet i Oslo (UiO). Han mener at spørsmålet om akademiske kjerneverdier i internasjonale samarbeidsavtaler er en utfordring den enkelte akademiske institusjon ikke kan ta alene.

En gruppe universiteter og høyskoler må etter hans mening gå i bresjen og sette internasjonale standarder som alle kan følge.

Et foreløpig forslag er fortsatt på tegnebrettet, men skal være klart til nettverkets neste store konferanse i Montreal i Canada i juni 2016.

– Dialog er det viktigste

Professor Mahmood Amiry-Moghaddam ved Institutt for medisinske basalfag ved UiO med studenter i Myanmar.
I mange land kan det imidlertid være vanskelig å sette krav når samarbeidsavtaler inngås. Stina Torjesen er statsviter, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder (UiA) og ekspert på den politiske utviklingen i Sentral-Asia.

Hun har også koordinert samarbeid om masterprogram mellom UiA og det private universitetet KIMEP i Almaty i Kasakhstan. Sentral-Asia er en region preget av svake demokratiske tradisjoner, og Torjesen tror at universitetssamarbeid kan ha stor betydning.

– Universitetene har vært sentrale i det langsiktige reformarbeidet i flere av landene, sier Torjesen.

Hun sier at Kasakhstan er mer liberalt enn nabolandene og at samarbeidspartneren KIMEP er det mest uavhengige universitetet i landet. Samarbeidet mellom Universitetet i Agder og KIMEP gikk over tre år fram til 2014 og var finansiert av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). Det ble utviklet tre masterprogrammer.

Korrupsjon for sensitivt

Stina Torjesen er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder.Som et eksempel på hvilke utfordringer som kan møte norske forskningsinstitusjoner, sier Torjesen at et opprinnelig forslag fra norsk side var å inkludere et masterprogram der temaet korrupsjon inngikk i tittelen. Det ble imidlertid fra partnerne i Kasakhstan oppfattet som for følsomt, og prosjektgruppen ble enige om å ikke flagge dette så tydelig i presentasjonen av kurspakken.

Torjesen mener dette var en riktig avgjørelse og et eksempel på hvordan man må utvikle samarbeid gjennom dialog.

– Etisk sett er det vår plikt også å ha forståelse for de rammene våre partnere opererer innenfor. De må ha lov til å gjøre sine vurderinger i sin hverdag, sier hun.

– Dialog viktigst

Selvsensur kan brukes som en strategi for å unngå pålegg fra myndighetene, og for samarbeidspartnerne i KIMEP er det ifølge Torjesen alfa og omega å unngå å gjøre noe som kan true KIMEPs frihet.

– Det er viktig at norske institusjoner har relasjoner til land som ikke er fullt demokratiske. Først og fremst må dialogen trygges, sier Torjesen.

På lang sikt støtter hun målet om å etablere globale normer. Forskeren sier imidlertid at man må tenke seg grundig om når det gjelder hvor man skal begynne en slik prosess.

– En nødvendig debatt

– Dette er en nødvendig debatt, sier professor Mahmood Amiry-Moghaddam ved Institutt for medisinske basalfag ved UiO.

Amiry-Moghaddam sitter i styring gruppa for Scholars at Risk ved UiO. Han sier at det viktig å få økt oppmerksomhet omkring verdispørsmål i de avtalene som undertegnes med andre universiteter.

Samtidig mener han i likhet med Torjesen at dialogen er det sentrale.

– Jeg mener det viktigste er at vi innleder en dialog basert på våre verdier. Det bør være nokså konkret. For eksempel at vi ikke skal tillate diskriminering i akademia på bakgrunn av kjønn eller religion, sier Amiry-Moghaddam.

Han sier at en slik dialog kan ha stor betydning, men at den kan starte under vanskelige forhold. Amiry-Moghaddam viser til at UiO i flere år har hatt et medisinskfaglig samarbeid med Myanmar. Dette samarbeidet har pågått samtidig med at Myanmar har gått fra militærdiktatur til et gradvis mer demokratisk samfunn som nettopp gjennomførte åpne valg.

Ser farene

Robert Quinn i Scholars at Risk sier på sin side at han ser behovet for å beskytte enkeltpersoner ved institusjonene man samarbeider med. Han forstår også farene ved å stille for strenge krav til internasjonale partnere.

– Det er en risiko for å gjøre dette på en dårlig måte. Men om vi ikke gjør noe, vil ingenting skje. Vi må navigere mellom å ikke være for harde og ikke for myke, sier Quinn.