1966 tok Janet og Ron Reimer med seg tvillingguttene sine Bruce og Brian til sykehuset for å få dem omskåret. Tvillingene led av fimose, som innebar at forhuden var så trang at de blant annet hadde problemer med å tisse. Det var legen som hadde anbefalt omskjæring, en vanlig praksis i Nord- Amerika på den tiden.

Operasjonen skulle skje på St. Boniface, som var et anerkjent sykehus. Vanligvis ville inngrepet bli gjort av en erfaren lege innenfor omskjæring, men av en eller annen grunn var ikke denne personen tilstede. Det ble istedenfor en allmennlege som måtte trå til.

Det er mange uklarheter i hva som skjedde under inngrepet, men at noe gikk veldig, veldig galt er helt sikkert: Penisen til Bruce ble brent under inngrepet, og legene turte ikke å omskjære Brian.

Uopprettelige skader

Skadene var så store at de ikke kunne rettes opp igjen. Legene ønsket å gi Bruce en kunstig penis en gang rett før han skulle begynne på skolen. Forskningen var ikke kommet så langt på dette området den gangen. Operasjonene ville bli mange, og det kosmetiske og funksjonelle var lite lovende.

Nesten ett år senere så Ron og Janet et tv-program hvor en av gjestene var Dr. John Money, en av de mest respekterte kjønnsforskerne i verden. Han fremsto som en svært karismatisk person og snakket om den fantastiske utviklingen Johns Hopkins Hospital i Baltimore hadde hatt når det gjaldt kjønnsskifte. En transseksuell person var også blant gjestene.

I dag hvor kjønnskifte er et relativt vanlig tema, kan det være vanskelig å forstå hvor fjernt dette tv-programmet var på 1960-tallet. For Janet og Ron var imidlertid programmet så overbevisende at de skrev et brev til Dr. Money. Kort tid etter kom et optimistisk svar med beskjed om at de måtte reise til Baltimore straks.

Eksperimentell behandling

Dr. Money mener selv at han brukte ikke-tekniske ord, diagrammer og fotografier av barn som hadde blitt kjønnsoperert, da han møtte Ron og Janet for første gang. Han forklarte at deres barn kunne få en helt funksjonell vagina. Han forklarte også at Bruce, hvis han ble gjort om til en jente, ikke ville kunne få barn, men at han ville utvikle seg psykologisk som en kvinne og bli tiltrukket av menn.

Leger ved Johns Hopkins hadde tidligere utført kjønnsoperasjoner på tvekjønnede barn, men aldri på et barn som var født gutt med normale kjønnsorganer og nervesystem. Ut fra Moneys skriftlige uttalelser fra disse møtene med Ron og Janet, er det uklart om de forstod at en slik prosedyre bare var på et eksperimentelt nivå.

I dag sier Ron og Janet at dette var noe de ikke skjønte fullt ut der og da. De husker i hovedsak Dr. Moneys overbevisning om at prosedyren ville bli en suksess.

Tolv års behandlingsprogram

Eksperimentet innebar at Bruce som toåring måtte gjennomgå en klinisk kastrering og kjønnsorganoperasjon. Deretter ville det følge et tolv års program med sosial, mental og hormonell tilpasning for å gjøre forvandlingen fullstendig, både fysisk og psykisk.

Foreldrene fikk streng beskjed om å aldri fortelle noen om operasjonen, ikke en gang Brenda selv.

Hans bror og eneggede tvilling gav eksperimentet en innebygget kontroll- funksjon. Det kunne ikke bli bedre: genetisk lik, med penis og testikler intakt og oppdratt som en gutt. John Money ville en gang for alle kunne påvise at kjønn var så flytende at endringer i barneoppdragelsen, samt noen operasjoner, kunne gjøre en gutt til jente, samtidig som tvillingbroren utviklet seg som gutt.

Hvis Money kunne bevise dette, ville det dele den psykologiske verdenen innenfor kjønnsforskning i to.

Bruce ble Brenda

Etter at Bruce ble operert, fikk han navnet Brenda. Foreldrene fikk streng beskjed om å aldri fortelle noen om operasjonen, ikke en gang Brenda selv.

Ting begynte å gå galt nesten med en gang. Janet husker hun skulle prøve å kle på Brenda en kjole, men Brenda reiv den av seg i trass. Hun ble mobbet på skolen, og da hun tisset stående, ble hun truet med kniv.

Både Brenda og broren måtte gå i terapi hos John Money. Ifølge boken «As nature made him» utviklet disse timene seg til å bli dypt traumatiske opplevelser for søsknene. De måtte se på seksuelle bilder, kle seg nakne og utføre seksuelt rollespill.

Midt oppi dette la John Money frem studien som en stor suksess. Saken ble omtalt i den medisinske litteraturen som en ubetinget suksess. Times Magazine rapporterte at studien ga sterk støtte for at konvensjonelle mønstre for maskulin og feminin atferd kunne endres.

Lærebøker innenfor medisin og samfunnsfag begynte å inkludere studien. Kjønnsskifte på barn ble standard behandling for nyfødte med skader eller uregelmessigheter kjønnsorganene.

Virkeligheten var en helt annen. Brenda hadde prøvd å begå selvmord allerede før hun nådde tenårene og hun nektet å gjennomgå flere operasjoner.

Tragisk slutt

John Money forvant gradvis ut av livene deres, men Brenda fortsatte å gå til psykiatrisk behandling. Etter en av disse behandlingstimene i 1980 fortalte Brendas far henne hele historien.

Utviklingen som hadde funnet sted innen peniskirurgi, gjorde det etterhvert mulig for Brenda å få en penis som fungerte som normalt, og Brenda byttet navn til David. Da David var 23 år, møtte han Jane som han giftet seg med kort tid etter. I 2000 gikk han ut offentlig med historien sin.

Oppturen skulle vise seg å være kortvarig. David og Jane skilte seg, og broren Brian tok livet sitt med en overdose av medisiner i 2002. David følte seg ansvarlig for brorens selvmord siden han hadde gått offentlig ut med familiens historie. To år etter brorens selvmord tok også David sitt eget liv, 38 år gammel.

To år senere døde John Money – vel vitende om at eksperimentet hans langt ifra hadde fått det utfallet han hadde sett for seg.

Kilder:
«As Nature Made Him: The Boy Who Was Raised as a Girl» av John Colapinto, Harper Perennial 2001 [2006]

Artikkel i The Guardian: Being Brenda