– Tidsperspektivet gjør at det kan bli umulig for studentene å rekke å gjennomføre oppgaven hvis de må vente på godkjenning fra personvernombudet. Saksbehandlingstiden er rundt fire til seks uker. Bachelor-studentene har kanskje bare ti uker fra de starter med å utforme problemstilling og forskningsdesign til oppgaven skal leveres, forklarer Steen Steensen.

Han er professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). I vår innså han og kollegene ved journalistutdanninga at bachelor- oppgaver også er meldepliktige hvis de på en eller annen måte registrerer personopplysninger. Det betyr at de på forhånd må godkjennes av Norsk

samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) eller det underliggende Personvernombudet for forskning.

– Vi har levd i den litt naive tro at studenter på bachelornivå ikke har måttet forholde seg til dette regelverket. Det tar vi selvkritikk på. Vi har nok tenkt at det studentene gjør, ikke er «ordentlig» forskning. Samtidig er det svært sjelden at journaliststudentene samler inn sensitiv personinformasjon, sier Steensen.

«Spesielle» journaliststudenter

Hans erfaring er at meldeskjemaet er unødig komplisert for de små forskningsprosjektene studentene gjennomfører.

Katrine Utaaker Segadal, seksjonsleder ved Personvernombudet for forskning ved NSD, har forståelse for at prosessen kan oppleves som tungvint.

– Generelt sett er imidlertid ikke meldeplikten et stort problem for studenter. Hvis man utelukkende registrerer anonyme opplysninger i alle ledd i forskningsprosessen, trenger man ikke melde prosjektet. Det vil være en god løsning for de fleste, sier hun.

– Samtidig ser vi at journalistikkfaget skiller seg fra andre fag i denne sammenhengen, legger hun til.

Ifølge Steensen intervjuer studentene vanligvis redaktører og journalister om deres faglige vurderinger av journalistisk praksis. Det kan for eksempel være en analyse av hvordan aktører i tre aviser vurderer et bestemt forhold.

– Det interessante er da gjerne å sammenligne nettopp disse tre avisene. Da gir det liten mening å anonymisere medieinstitusjonen og kildene. I så fall vil det svekke oppgavene, mener professoren.

Normkollisjon

Steensen får støtte fra kollega Solveig Steien.

– Vi indoktrinerer studentene våre nesten fra dag én med presseetiske regler, deriblant åpne kilder.

Det kan virke latterlig hvis sjefredaktøren i Dagbladet må være anonym i oppgaven, mens han i går uttalte akkurat det samme i alle medier, mener Steien, som er høgskolelektor ved HiOA.

Både Steensen og Steien er opptatt av at journaliststudentene kan oppleve en normkollisjon mellom presseetikken og forskningsetikken. I media er normen åpne kilder, mens anonyme kilder er normen i forskning.

– Dette kan føre til at anonymisering oppleves som et brudd på den journalistiske profesjonsetikken, sier Steensen.

Sendte inn skjema for sent

Ved HiOA ble rundt halvparten av de om lag 60 bacheloroppgavene i vår meldt til NSD. For de fleste gikk det relativt smertefritt, og svaret fra NSD kom raskere enn fryktet. Én av studentene opplevde imidlertid problemer i forbindelse med en oppgave om utvalgte ukebladers redaksjonelle prioriteringer.

I tillegg til å gjøre en tekstanalyse skulle studenten intervjue aktuelle redaktører. Hun ville ha med navnene på redaktørene i søknaden til NSD, men det ble vanskelig og tidkrevende å få tak i de kildene hun ønsket. Én uke før oppgaven skulle leveres, måtte hun nøye seg med at én redaktør svarte på noen få spørsmål på e-post.

– Studenten var bakpå og stresset og valgte å konsentrere seg om å få oppgaven i havn. Dagen etter at oppgaven var levert, sendte hun inn meldeskjemaet til NSD, forteller veilederen hennes Yngve Benestad Hågvar, som er høgskolelektor ved HiOA.

Fikk skrape fra NSD

Etter et langt etterspill som handlet om påkrevd anonymisering av data, fikk studenten beskjed om at prosjektmeldingen ikke kunne behandles likevel fordi den kom inn etter at prosjektet var avsluttet. Hågvar forteller at dette ikke vil få noen følger for studentens bachelor- oppgave.

– Det ville vært helt urimelig; det var ingen sensitive opplysninger involvert, og studenten har ikke vært i nærheten av å bryte noens personvern. Men hun opplever hele situasjonen som belastende.

HiOA fikk også et brev med informasjon om at de hadde brutt meldeplikten og høgskolens prosedyrer for internkontroll med personvern i forskning.

– Jeg blir oppgitt over at vi kan få en slik tilbakemelding på et prosjekt som ikke burde vært meldepliktig i utgangspunktet, sier Hågvar.

Strengt regime

Paul Bjerke, professor ved journalistutdanninga ved Høgskulen i Volda, er enig i at NSD har innført et unødig strengt regime.

Han forteller at høgskolen er opptatt av å passe på at sensitive opplysninger behandles strikt etter lovverket. Selv har han en pragmatisk innstilling til meldeplikten når det er snakk om andre typer personopplysninger.

- Hvis vi skulle følge regelverket helt bokstavelig, ville det ikke vært mulig å gjennomføre studentoppgaver. Det ville igjen bety at vi ikke kunne tilby studentene den forskningstreninga som det er bred enighet om at de skal få, fastslår han.

Ser flere fordeler

Hege Lamark som er emneansvarlig ved journalistutdanninga ved Universitetet i Nordland, har forståelse for kritikken fra kollegene ved HiOA. Hun kan kjenne seg igjen i de praktiske utfordringene og følelsen av byråkratisering på et lavt utdanningsnivå.

- Når det er sagt, ser jeg også flere fordeler ved meldeplikten. Det at studentene blir nødt til å lage en intervjuguide og svare på spørsmål fra NSD, tvinger dem til å klargjøre prosjektet sitt, sier hun.

- Et viktig mål med bacheloroppgaven er også å bli bevisst likheter og forskjeller mellom metoder som journalister og forskere bruker, understreker hun.

Ønsker forenklet meldeskjema

Steensen mener personvernombudet i større grad burde skille mellom ulike typer informanter, ulike typer opplysninger og hvem som utfører forskningen.

– Grensen for hva som er meldepliktig, burde dras et annet sted enn i dag, sier han.

Steensen ser blant annet for seg en løsning med et forenklet meldeskjema for den typen oppgaver journaliststudentene skriver, hvor det stort sett er såkalte makt- og elitekilder som intervjues om ikke-personlige forhold.

Katrine Utaaker Segadal sier NSD er innstilt på å finne en løsning, men tror et eget skjema kan bli vanskelig i praksis.

– Vi kan kanskje gjøre enkelte justeringer. Men i utgangspunktet er alle opplysningene som fylles inn i skjemaet, nødvendige for at vi skal kunne vurdere prosjektene opp mot lovverket. Alle har rett til å få ivaretatt sitt personvern, uavhengig av posisjon og om opplysningene er innhentet av en forsker eller en student, understreker hun.