Han har vært jurist og nestleder i REK Sør-Øst og jurist ved Folkehelseinstituttet. I juni begynte han som koordinator i De nasjonale forskningsetiske komiteene.

Nå skal han koordinere de sju regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og være et bindeledd mellom REK og De nasjonale forskningsetiske komiteene for medisin og helsefag (NEM).

– En viktig del av jobben min vil være å se på forvaltningspraksisen i REK og NEM. Målet er mer kontinuitet og forutsigbarhet i saksbehandlingen, forteller han.

Systematiserer klagesaker

Hovedoppgaven til REK er å forhåndsgodkjenne relevante forskningsprosjekter. NEM er rådgivende og koordinerende instans for REK, og samtidig klageinstans for prosjekter behandlet i REK.

– Jeg tror verken REK eller NEM ønsker noe som er forskningsetisk uakseptabelt. Det handler om å snakke samme språk, sier han.

Grønlie Olsen gjennomgår og syste­matiserer nå NEMs vedtak siden Helse­forskningsloven trådte i kraft i 2009. Hva er bakgrunnen for klagene? Hvilke forsknings­etiske aspekter er berørt? Hva er resultatet i sakene, og på hvilket grunnlag?

– Ingen sak er for så vidt lik, men i all skjønnsutøvelse vil det over tid utpeke seg sentrale emner eller momenter som vil være like. Jeg håper arbeidet jeg gjør, kan bidra til å tydeliggjøre hva man skal vektlegge i en vurdering, sier han.

Tenker praktisk

I REK Sør-Øst var Grønlie Olsen med på å utforme en rekke vedtak. Hos Folke­helse­instituttet var han derimot mottaker av vedtakene, og han innrømmer at han fikk flere aha-opplevelser. Nå ønsker koordi­natoren å bidra til at NEMs vedtak og uttalelser formidles på en slik måte at de kan brukes i en praktisk hverdag.

– Jeg skal også bidra til at NEMs ønsker om eventuelle kursendringer faktisk følges opp av REK-systemet, forklarer Grønlie Olsen.

I sin tid i REK har Grønlie Olsen selv opplevd utfordringer, blant annet når det gjelder saksbehandlingen og oppfølging av vedtak og prinsipputtalelser fra NEM. Nå har han vært på besøk hos REK-ene for å fange opp aktuelle problemstillinger og behovene for interne kurs og opplæring.

Kunnskapsoverføring

I tillegg til å jobbe opp mot REK, ønsker den nye koordinatoren å bidra til kunnskapsoverføring innad i de nasjonale forskningsetiske komiteene.

– Det er viktig å ha i mente at helse­forskningsloven er en kodifisering av alminnelige forskningsetiske prinsipper som gjelder langt utover medisinsk og helsefaglig forskning, påpeker han.

– Jeg er tilhenger av den gode samtale og tror tilspissede situasjoner ofte handler om at man har snakket forbi hverandre, sier Øyvind Grønlie Olsen.